Carpe diem – grip dagen, Gubber!  

GUBBENE. På en av de høyeste toppene på Lunseheia. Fra venstre: Hans Otto Espegren, Kåre Flaa, Toralf Aas, Ragnar Høygilt, Aage Ragnar Hellerslien og Trygve Løland.

Når været er slik som det var et par dager sist uke – og nysnøen samtidig ligger silkemyk oppå skaren – ja da er det bare en ting å gjøre; få Gubbene med på skitur. Og hva er vel da mer nærliggende enn å benytte det idylliske terrenget på Lunseheia som ligger nesten 400 moh.

På mandagen stilte 7 Gubber til start ved husa i Lunden. Derfra går det fem minutter, så er vi inne i indrefileten av skiterreng i Birkenes. Aspirant-Gubben som bor i Hassellia, prioriterte Marte skiskytter denne dagen. Det er egentlig grunn for eksklusjon, men idet matpakka er funnet fram, kommer en person med hund farende i vill fart. Marte var ferdig med løpet, og aspiranten kom for å slå av en liten prat med Gubbene før han dro videre bortover heia.

Mens bålet brenner ned og maten blir spist opp, kommer de gode historiene.  Den som skåret flest poeng denne dagen var nok Ragnar Høygilt som fortalte om dramaet som fant sted under elgjakta på Tveide en gang på 1980-tallet. Det hadde seg slik at jakta var avslutta for dagen uten resultat, men på veien heim kom en elg i stor fart mot Yngvar Røstad idet han gikk opp en bratt bakke. Elgen traff Yngvar og han blei liggende på ryggen, kraftig forslått. Deretter bråsnudde elgen for å gå til angrep. Fra liggende stilling skjøt Yngvar i selvforsvar et velretta skudd på elgen. Men da Yngvar var kommet heim måtte de sende bud på lege, og det var Linnebo fra Lillesand som hadde vakt denne dagen. På vegen heim – etter å ha behandla pasienten – fikk Linnebo på ny en telefon.  Nå var det Ragnar som hadde kutta seg i låret i forbindelse med flåing av elgen og han hadde besvimt av å se sitt eget blod. En annen på jaktlaget blei også uvel etter å ha sett Ragnar besvime. Linnebo kom til unnsetning for andre gang denne ettermiddagen, og fikk sydd igjen såret, men han var nok spent på hva som ville skje videre i jakta, for han kom med disse historiske ord idet han forlot jaktlaget: «Si meg, har dere flere elg igjen på kvoten her på Tveide?»

SILKEFØRE. Tre av Gubbene i farta over Kroktjønn. Fra venstre: Karl Johan Tveiten, Jens Vellene og Arvid Falander.

Fredagen kom med det samme flotte været, og silkeføret var om mulig enda mykere enn på mandagen.

Når isen ligger halvmetertykk på de omkring 20 tjønnene i området, og det i tillegg er god styresnø oppå isen, ja, da blir det veldig lett å ta seg fram. Vi sjekka kartet etterpå, og det viste seg at vi hadde gått over 15 navngitte tjønner i løpet av turen. Slå den!

Dessverre var det bare 4 Gubber som kom denne dagen. Vi syntes det var leit, for de som ikke blei med gikk glipp av gode naturopplevelse, inkludert å få nyte synet av to flotte tiurer som letta opp fra furuskogen.

Tempoet var tilpasset Gubbenes alder begge dagene, og sannsynligvis var kalori-inntaket større enn forbrenninga. Men hva gjør vel det når endorfiner strømmer gjennom kroppen og gir en behagelig følelse av velvære. Ja, vi har sannelig grunn til å være takknemlige for at vi i vår alder kan ha sånne flotte vinterdager sammen på heia.

 

Olav Heimdal

_________________

Brukerskapt