Sist fredag utnevnte den rød-grønne regjeringa en ny energikommisjon. Blant de 15 medlemmene i kommisjonen, som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, er ordfører Gyro Heia (Sp).
Regjeringa opplyser at ei hovedoppgave for kommisjonen er å vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050.
Birkenesavisa har spurt bygdas ordfører om hvilke dilemmaer hun ser knytta til dette.
– Vi står overfor et økende behov for kraft både i næringssammenheng og hos forbrukere i årene som ligger foran oss, selv om både husholdninger og næringsliv samtidig arbeider med energibesparende tiltak. Per i dag har Norge fortsatt et kraftoverskudd, men dette vil endre seg på rimelig kort sikt, forteller Heia.
– Et av hoved dilemmaene er å kunne balansere de ulike interesser knyttet opp mot bruk av arealer og naturressurser for å produsere mer energi for å komme i mål med dette arbeidet. Forutsigbarhet i forhold knyttet til rammevilkår nedfelt i lover og konsesjoner ser jeg for meg kan bli viktig for fremtiden. Norge er i dag tilknyttet et europeisk kraftmarked i kjapp endring, så et videre arbeid med å se på hvordan dette vil påvirke Norge på lang sikt.
Ordføreren er også opptatt av økt nettkapasitet, prioritering av utbygging – og hvem som skal betale.
– Et annet dilemma man må hensynta er det økende behovet for økt nettkapasitet og bedre nett-infrastruktur knyttet til både forbruk i privathusholdninger og industri/næringsliv. Hvor skal det prioriteres utbygging, hvem bærer kostnadene og hvordan kan dette styres forutsigbart. Allerede eksisterende næringsvirksomheter med tilhørende arbeidsplasser med økt kraftbehov og nettutbygging må også ivaretas inn i det store bildet fremover.
Avklaringer haster, også for oss lokalt, påpeker Heia.
– For mange bedrifter haster disse avklaringene allerede, og skulle aller helst vært avklart nå. Lokalt har vi for eksempel en av våre hjørnesteinsbedrifter, 3B, for å nevne en som dette er viktig for.
– Interessemotsetningene og gruppene knyttet til energipolitikken er svært mange, og strekker seg fra enkelt individer, grunneiere, interesseorganisasjoner, næringslivsaktører, kommuner m.fl. Energikommisjonen jeg nå deltar i skal lytte til folk, og samtidig balansere det faktum at det er behov for økt kraftproduksjon i fremtiden.
– Størst mulig legitimitet er et viktig nøkkelord for at dette skal fungere å bidra til at landets til enhver tids sittende regjeringer kan bidra til å ivareta tungtveiende samfunnsinteresser på overordnet nivå.
– Tilgang til strøm er grunnleggende for alle og enhver i dag, på lik linje som vann, vei og annen infrastruktur, sier ordføreren. Så utvalget har en stor jobb foran seg med å kartlegge og løse mandatets fem punkter for å kunne bidra til en mer forutsigbar energipolitikk frem mot 2030-2050.
Gyro Heia har vært ordfører gjennom den siste delen av den opprivende striden om vindkraftutbygging her i bygda.
Nå frontes vindmøller til havs av den rød-grønne regjeringa, som viktig bidrag i framtidig energiforsyning.
– Ser du for deg at dette vil skje uten protester, i motsetning til ved vindmøller på land?
Det ville vært naivt å si at det ville kunne skje uten protester, for vi kan allerede se nå i ulike debatter at det er ulike interesser knyttet til havvind. Men uavhengig av hvilken energiforsyningskilde vi snakker om, så er det viktig at man innser at behovet for mer kraft banker hardt på dørene nå. Det er ikke noe vi kan lukke ørene for, for nye arbeidsplasser og verdiskapning trenger vi også inn i fremtiden til de oppvoksende generasjoner.
– Så mener jeg at man må sikre en best mulig forståelse og forutsigbarhet i måten nye energikilder blir etablert, nettopp for å skape størst mulig aksept og legitimitet for ny kraftproduksjon, uttrykker Heia.
– Historien kan vise oss at det var ikke uten protester at Norge ble et rikt land på selvprodusert vannkraft. Men i dag er det likevel vannkraften som har blitt manges svar på hva de fleste i samfunnet kan enes rundt er fornuftig utbygging av fornybar energi, til tross for de store naturinngrep rundt om i landet vårt. Derfor er det viktig å balansere interessemotsetninger knyttet opp mot nye energiforsyningskilder også når man ser inn i fremtiden. Det som ikke er akseptert i dag, kan, om man ser historisk på det, bli neste generasjons fortrinn, mener ordføreren.
Regjeringa opplyser at kommisjonen skal vurdere utviklingen i forsyningssikkerheten for kraft, og skal legge Verneplan for vassdrag til grunn for arbeidet.
– Kan birkenesingene forvente nye betydelige kraftutbygginger i Tovdalselva?
Nå kjenner ikke jeg Verneplanen for vassdrag som omtaler Tovdalsvassdraget i detalj, sier Heia.
– Men det Stortinget har sagt, og som også olje- og energiministeren var tydelig på til lignende spørsmål i sin pressekonferanse, var at vernede vassdrag var utdefinert fra mandatet til energikommisjonen.
– Det vil kun bli tillatt eller vurdert ny vannkraftproduksjon i vernede vassdrag som likevel gjør inngrep i forbindelse med flomsikring i tråd med Stortingets uttalelse.
Energikommisjonen skal være ferdig med sitt arbeid før jul i år. Hvor mye arbeid blir deltakelsen i kommisjonen for deg?
Foreløpig vet jeg bare at det er oppstart 25 februar for energikommisjonens arbeid. Videre regner jeg med det kjapt blir utarbeidet en møteplan som da vil si noe om omfanget av deltagelsen i kommisjonen for min del. For meg som ordfører er det også viktig å kunne bringe inn innbygger og kommune perspektivet i en gruppe som er tungt representert av flere andre interessefelt. Og da anser jeg også det å være en fordel og av interesse for Birkenes kommune.
Det er én annen sørlending som er utnevnt til å være med i den nye energikommisjonen. Det er tidligere har vært statssekretær i Olje- og energidepartementet, Liv Monica Stubholt (Sp).
På et siste spørsmål, om hun har lyst til å satse på verv i rikspolitikken i framtida, svarer Heia at hun nå fokuserer på ordførerjobben i Birkenes.
– Hva gjelder mine politiske ambisjoner for fremtiden, kjenner jeg at jeg har mye ugjort som ordfører for Birkenes kommune. Så jeg fokuserer per nå på det og ser veldig frem til å få oppleve det å være ordfører uten at en pandemi skal sette begrensinger for utførelsen av vervet fremover.
