Skieventyret Toplandsheia – Øynaheia

Toplandsheia har som mange andre flotte heiområder blitt brukt av skifolket på tradisjonelt vis i alle år.

På Øynaheia var Reinums Bilruter i gang tidlig på 1960-tallet med å arrangere bussturer for skigåere til dette området, og da Øynastua blei tatt i bruk i 1969 var denne utgangspunkt for skiturene. På 1970-tallet anskaffa Arendal Ballklubb (gikk senere inn i IK Grane) som også eide Øynastua, en forholdsvis stor snøscooter og kjørte løyper i retning Toplandsheia.

På årsmøtet i Herefoss IL november 1980 blei Torjus Rislå og Hans Arne Topland valgt til å se på muligheten for ei lysløype på Øynaheia der de kunne arrangere skirenn. Mulighetene for å få til greie løyper på Herefoss var blitt vanskeliggjort på grunn av et nytt byggefelt og flere offentlige veier som måtte krysses. Langrennsgruppa i Herefoss IL tok kontakt med A.B.K. som var interessert i et samarbeid, og høsten 1982 blei de enige om å prøve å få til ei turløype på Toplandsheia på ca. 20 km. Grunneierne blei kontakta og de ga lov til å rydde noe, slik at det kunne kjøres med snøscooter sesongen 1982/83.  Et formelt samarbeid mellom Herefoss IL og A.B.K. medførte at Øynaheia Løypelag blei stifta i april 1984 med et styre på seks medlemmer og med Hans Arne som første formann. Den første årsmeldinga viser at det var 6.000 skolebarn der oppe i løpet av vinteren 1984/85, og på det meste stod 28 busser parkert ved Øynastua.

Positive grunneiere

Sommeren 1983 blei løypetraseen befart. Hans Arne Topland fra Herefoss IL og John Johansen fra A.B.K. fikk med seg Erik Aamlid som var ansatt i utmarksavdelinga i Agder Skogeigarlag. Sammen med grunneierne fant de nå en litt annen og kortere trasé enn den opprinnelige. Erik Aamlid lagde utkast til en 10-årig avtale med alle ni grunneierne. Den blei underskrevet 1/1-1984, og traseene er de samme i dag, det vil si 16 km og 11,5 km, men den gang med en bredde på bare 3 meter. Det blei avtalt en leiepris per meter løype, men grunneierne var veldig positive og frafalt sine krav for 10-års perioden.  Etter hvert har noen kortløyper blitt innlemma i løypenettet.

Bygging og utbedring av løypenettet

Det blei straks gjort kostnadsoverslag for opparbeiding av skiløypene. Av totalbeløpet på kr. 82.000 blei det via kommunen søkt om midler fra fylket på kr. 40.000. Kristen Rosåsen berømmer John Risdal som den gang var leder av Friluftsnemnda i Birkenes. Hans påvirkning gjorde at Fylkets Friluftsnemnd innvilga søknaden fullt ut. Løypebredden var som nevnt tre meter og graving og annet grunnarbeid kunne settes i gang. Mye av dette blei gjort på dugnad.

Da skøyteteknikken senere kom for fullt, måtte løypebredden økes til 6 meter. Samtidig blei grunneieravtalen gjort mer langsiktig. Dette åpna opp for tildeling av tippemidler. Løypelaget samarbeida på midten av 1990-tallet tett med Aust-Agder Idrettskrets som lagde plan for utbedring og oppgradering av hele løypenettet, kalkulert til 2,8 millioner kroner. På den tida blei det gitt 50% støtte og maksimalt kr. 750.000 til hvert anlegg. Hans Arne fremhever spesielt anleggskonsulent Ørnulf Bjørnsen som jobba veldig grundig med denne saken. Bjørnsen mente at dette var å anse som to anlegg i og med at det var adkomst til løypenettet fra begge sider. Denne vurderinga blei lagt til grunn, og dermed fikk Løypelaget 1,4 millioner i tippemidler. Resten var dugnadsinnsats der Hans Arne har vært pådriveren. Det totale kostnadsbildet for hele løypenettet slik det framstår i dag, er på langt over 3 millioner kroner uten at vertskommunene, Birkenes og Froland, har vært med på investeringssida.

Tilgjengelighet og parkeringsplasser

En enkel vei fra Topland opp til Toplandsheia blei bygd omkring 1975 i forbindelse med nydyrking, men har senere gjennomgått en stor utbedring. Overskudd av steinmassene blei brukt til å utvide parkeringsplassen som nå greit rommer 250 biler. Det er Knut Gunnar Topland som står for snøryddinga av parkeringsplassen, samt sommer- og vintervedlikehold på veien. En stor del av jobben er å strø de bratte bakkene opp til toppen, og en sesong gikk det med 70-80 tonn strøsand, forteller Knut Gunnar som gjør en imponerende innsats. På Øynasida er det også gode parkeringsmuligheter.

Løypelaget betaler årlig leie til Herefoss IL for garasjen som de bygde på Toplandsheia i 2003.

Løypemaskinene

Den første løypemaskinen som blei tatt i bruk vinteren 1984/85, kjøpte løypelaget på Mesnali for kr. 184.000. Den var norskprodusert, men var et misfoster sier Hans Arne. Maskinen var to meter bred og lagde to spor samtidig, men uten fres og uten trykk på sporleggerne blei kvaliteten på sporene dårlig.  Denne maskinen var likevel i bruk i 11 år. Finansieringa var ikke helt enkel. Riktignok fikk de kr. 62.000 i tilskudd fra omliggende kommuner og kr. 15.000 fra næringslivet, samt litt egenkapital, men resterende kr. 100.000 måtte dekkes ved låneopptak. Hans Arne forteller at banken (ikke Birkenes Sparebank), krevde kausjon fra hele styret. Dermed måtte han, i tillegg til Torjus Rislå og Kristen Rosåsen, samt de tre i styret fra A.B.K., stille som personlige kausjonister. For å få nedbetalt gjelda raskest mulig, blei det på fredagskveldene arrangert dobbel bingo på Stoa. En hel gjeng fra Herefoss møtte fast på disse kveldene. Bingoen viste seg å være effektiv for allerede etter første sesongen var halvparten av lånet nedbetalt og etter ytterligere to år var det innfridd.

Den andre maskinen, som de kjøpte av Oslo skogvesen i 1995, hadde allerede sett sine beste dager, men var likevel i bruk til 2004. Da kjøpte de en maskin som var bruktimportert fra Frankrike, for det var kjent at løypemaskinene som var benytta i Mellom-Europa hadde blitt behandla fint. Den blei finansiert blant annet med tilskudd fra Birkenes Sparebank kr. 150.000, Lillesands Sparebank kr. 25.000 og Sparebanken Sør kr. 100.000 og var i bruk til 2010. Da blei den fjerde maskinen anskaffa for kr. 1.375.000 inkl. mva. Det var ei stor investering, men med rask og velvillig hjelp fra ordfører Harald Vestøl blei det gitt rentefritt lån – senere omgjort til tilskudd – fra Birkenes kommune på kr. 145.000. I tillegg blei Arendal, Froland, Grimstad og Lillesand med på spleiselaget med tilsvarende beløp. Dessuten bidro Arendal Næringsråd med kr. 200.000 og Birkenes Næringsråd med kr. 150.000.

IL Gry kjøpte den gamle maskinen for kr. 300.000. Dermed var den store investeringa fullfinansiert!

Løypemaskinen som nå er i bruk, hadde en prislapp på omkring 2 millioner pluss mva. og blei kjøpt i 2018, mens innbyttemaskinen også denne gangen blei overtatt av IL Gry og går fortsatt på Engesland.  Øvrig finansiering blei ordna ved tilskudd fra ovennevnte fem kommuner, samt fra Birkenes Sparebank, Lillesands Sparebank, Sparebanken Sør og Aust-Agder Fylke.

Løypekjøring

Hans Arne Topland som har kjørt alle fem maskinene siden starten i 1984, har gjort en imponerende innsats i alle disse åra. Hvor mange timer som har medgått vet han knapt selv. Det unike med disse løypene er at de for en stor del kjøres opp på sen nattetid for å få ideelle spor, så i lange perioder har det blitt lite nattesøvn på sjåføren.

Løypene er kjent for sin høye standard over hele Sørlandet, og løypenettet blei kåra til det beste på Agder i 2019 med denne begrunnelsen: «Et svært viktig skieldorado for befolkningen i begge Agder-fylkene.  Området er relativt snøsikkert selv om det ligger nær kysten. Det har også store opplevelseskvaliteter, og gir følelsen av å være på fjellet. Veldig fine løyper og informasjon blant annet på appen skisporet.no. Det er et veldig aktivt løypelag som kjører og vedlikeholder løypene.  Løypene er også attraktive for sommerbruk». Med utmerkelsen fulgte 25.000 kroner.

Det må nevnes at Hans Erik Topland gjør en kjempejobb med å markedsføre området ved at han jevnlig oppdaterer heimesida til Herefoss IL med opplysninger om løypeforholdene.

I mange år dreiv Hans Arne løypekjøringa på dugnad, men nå gis det godtgjørelse for selve kjøringa.

Løypelaget har det formelle ansvaret for rydding og tilsyn med løypene, og Hans Arne gjør også her en stor dugnadsinnsats. Han bruker også mye tid på ettersyn og vedlikehold av løypemaskinen. Det kan i tillegg nevnes at han kjører over alle løypene med beitepusser hvert år. Dermed blir det gode skiforhold selv med lite snø.

Bortsett fra en liten periode med noe avlasting i overgangen fra 1980 til 1990-tallet, har Hans Arne stått for løypekjøringa hele tida. Han mener nå at han nærmer seg avslutning på «karrieren» som løypekjører, så derfor har Arvid Falander allerede begynt på opplæringa, men Arvid sier det blir som «å hoppe etter Wirkola».

Et folkehelsetiltak

I møter med det offentlige og andre instanser har folkehelsebetydningen, så vel fysisk som mentalt, vært langt framme i samtalene, sier Kristen Rosåsen. Betydningen som dette anlegget har fått, vises igjen i antall besøkende. Vinteren 2017/18 var det 35.000 som passerte forbi telleren på Øyna-sida.  Tar vi også med alle som gikk fra Topland-sida, men som ikke kom bortom telleapparatet, var nok det samlede besøkstallet på omkring 50.000. Toppdagen ser ut til å være 7. mars 2020 med 1.472 på Øyna-sida, dvs. godt over 2.000 totalt.  På flere av de fine utfartsdagene hittil i vinter har det vært omkring 1.000 personer som har brukt løypene. Skifolket kommer fra Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand og Vennesla i tillegg til de som kommer fra vertskommunene Birkenes og Froland. Alle skryter av de flotte skiforholdene på heia.

Eivind Bjorå fra Lillesand forteller at han og Geir Olsen har vært ansvarlige for skiklubben Team Krag. Klubben har de nå valgt å legge ned, men de har vært så fornøyd med løypene at pengene som var igjen i kassa – et 5-sifret beløp – vil de gi til Løypelaget.

Utsiktene framover

Drifta framover er forutsigbar i og med at løypeavtalene gjelder fram til 2028 med mulighet til fornyelse, sier Kristen Rosåsen, som i egenskap av å ha vært styreleder det meste av tida, har lagt ned svært mange arbeidstimer for Øynaheia løypelag. Han mener også den økonomiske situasjonen ser grei ut siden det er gjort avtaler med Birkenes og nabokommunene om årlige tilskudd fram til samme årstall. Uten disse avtalene hadde ikke drifta gått rundt. Dessuten pleier de omliggende sparebankene å være rause med sine gaver til dette folkehelsetiltaket. Løypelaget har også godt samarbeid med Friluftsrådet Sør og Midt-Agder Friluftsråd som bidrar økonomisk, samt med utstyr, materiell og rådgiving. Løypelaget står heller ikke foran store investeringer de første åra. Derfor er framtidsutsiktene lyse – forutsatt at det kommer snø i tida framover, sier Kristen, som sammen med Hans Arne har vært med i styret helt fra starten av.

 

Olav Heimdal

___________

Brukerskapt