I lys av mobbesakene som er fortalt i Birkenesavisa den siste tiden, har vi stilt rektor Arnold Aas ved Valstrand skole noen spørsmål.
– Hvordan vil du beskrive de historiene som til nå er avdekket, gjennom at tidligere elever har fortalt om mobbing?
– Vi som jobber på Valstrand skole, har fulgt med på det som er skrevet om saken. Vi synes det er veldig leit å høre fra elever som har hatt det vanskelig og vil gjerne beklage for de tilfellene hvor vi burde gjort enda mer, eller funnet bedre løsninger for den enkelte, svarer Aas.
– Jeg har ikke kjennskap til saker som ligger en del år tilbake i tid og dessuten er alle kjent med at det ikke er lov for meg å uttale meg om enkeltsaker. På generelt grunnlag kan vi si at det er alvorlig for alle som ikke har det så bra på skolen som de burde ha hatt det. Vi tar derfor alle signaler om konflikter og mistrivsel på største alvor, mener vi. Det er allikevel ikke en garanti for at det ikke av og til oppstår konflikter eller uønskede situasjoner. Vårt mål er da å ordne opp i dette så snart som mulig, slik at elevene det gjeler kan si at de har en tilfredsstillende skolehverdag. Vårt mål er å lykkes med å ta alle elevene på alvor.
– Ut fra min kunnskap jobbes det veldig grundig med dette på alle skolene i Birkenes. Vi må allikevel aldri lukke øynene for at denne problematikken eksisterer og jobbe for at det skal bli så godt som mulig.
– Hvordan forebygger dere tiltak for å unngå at hendelser der barn og unge havner utenfor, i et skolemiljø?
– Hver kontaktlærer har mye fokus på følge med på hver av elevene. Vi følger med i klasserommet og i friminuttene. Dersom noen elever går alene, forsøker vi å fange dette opp så fort som mulig. Ansatte tar gjerne en liten samtale med elever når de ser noen som er alene. Noen elever klarer å si ifra selv, dersom de faller utenfor, mens andre synes dette er vanskelig. Vi har digital elevundersøkelse to ganger i året, der de kan si om alt som er vanskelig, dersom de vil og klarer. Vi gjennomfører elevsamtaler med alle elevene minst 2 ganger i året, der elevene får spørsmål om blant annet venner. Til sammen gjøre dette at elver kan signalisere dersom de de havner utenfor. Det er selvfølgelig et ønske at ingen elever opplever dette. For å forebygge at dette skal skje, forsøker vi å ha mye aktivitet i friminuttene, der elevene kan være sosiale. Vi har mobilfri skole. Det hindrer at de fleste elevene sitter med nesa i telefonen hele friminuttet, sier rektor Arnold Aas.
– Får, og har skolen ressurser nok til å forebygge mobbing og trakassering, som for eksempel i skolegården i friminuttene.
– Jeg mener vi både har og får nok ressurser til å forebygge mobbing og trakassering. Det er ofte litt forskjell i hva som oppleves som mobbing på barneskole og ungdomsskole. På barneskole kan det i en del tilfeller være snakk om slag og spark, mens på ungdomsskolen, kan det heller være snakk om elever som står å «blikker», som det blir kalt. De er vanskelig å unngå at situasjoner oppstår, da det ofte er konflikter som oppstår etter impulsive handlinger. De situasjonene vi synes er vanskelig å håndtere er bl.a. utenforskap og skjult mobbing. Det står sjeldent på ressurser å kunne gjøre noe med dette. Derfor ønsker vi oss enda bedre samarbeid med foreldrene og andre som kan gi et bidrag i disse tilfellene, slik at vi kan bli bedre der vi som skole alene ikke lykkes helt, sier Aas.
– Dere har regelmessige trivselsundersøkelser i klassene. Fortell litt om disse resultatene. Fortell også litt om hvilke tiltak som blir iverksatt når dere gjennom disse undersøkelsene, eller på andre måter avdekker at en elev blir mobbet, trakassert?
– Vi gjennomfører trivselsundersøkelse to ganger i året. Den gir oss et godt bilde av hvordan elevene har det på skolen. Vi får gode tilbakemeldinger fra elevene og de fleste trives veldig godt på Valstrand skole. Det er allikevel noen elever som melder fra om at ikke alt er så bra som de hadde ønsket. Undersøkelsen er ikke anonym, og det vet elevene. Vi har derfor mulighet til å snakke direkte med de elevene som sier at ting ikke er så bra som de ønsker. Rutinene er at kontaktlærer snakker med alle elever som melder om ting vi er bekymret for. Mange ganger er det bagateller, som ordner seg lett. Andre ganger velger vi å lage aktivitetsplaner på bakgrunn av elevenes bekymringer. Da handler det ofte om vanskeligere problemstillinger, som f.eks. utestenging, forteller Aas.
– Vi har i de senere årene dessverre sette en utvikling med at flere elever sliter med utfordringer som ikke har noe med skolen å gjøre. Fastlege og andre instanser er ofte involvert i slike saker, men vi får ikke til den fremgangen som vi ønsker oss.
– Vi ser med uro på denne utviklingen. Vi jobber for å få til et enda bedre lag rundt disse barna og at den tidlige innsatsen skal komme enda tidligere.
– De historiene som Birkenesavisa har avdekket, har blitt et lokalt politisk tema. Kommunestyret har tatt saken på alvor og statsforvalteren har fått saken på sitt bord. Er det grunnlag for å se på om rutinene er gode nok, og vil dere eventuelt endre dem?
– Det er alltid et grunnlag for å se om rutinene er gode nok. Vi vurderer fortløpende våre rutinger og særlig på bakgrunn av de tilbakemeldingene vi får i klassetrivselsundersøkelsen, sier Aas.
– Jeg mener også at både de siste og tidligere debatter i avisene, avdekker at lokalsamfunnet ofte ikke har nok kjennskap til problematikken rundt dette med mobbing. Tror de fleste at dette er snakk om elever som slår andre i friminutt og at det bare er å «fjerne» den som slår? Vel, det er i så fall litt for enkelt. Noe av de vanskeligste utfordringene vi møter, er f.eks. når elever sier at andre står å «blikker» eller bestemmer seg for å holde visse andre utenfor. Hva gjør man med det? De som stenger ute eller «blikker», vil som regel hevde at de ikke gjør noe galt. Det blir ord mot ord. Hvem skal man «bare fjerne» i slike sammenhenger. Jeg mener et godt og langsiktig arbeid med elevmiljøet, som faktisk skal til for å få til de gode forholdene. Dessuten må voksne gå foran som et godt eksempel.
– Vi ser i kommentarfeltene at det verserer karakteristikker som vi aldri vil godta på skolen. Hvorfor godtas dette i samfunnet for øvrig. Hvorfor godtas det av avisen eller mediet det fremkommer i?
– Jeg synes elever og ansatte på Valstrand skole gjør en fantastisk jobb for å motvirke mobbing og å få til et godt skolemiljø. Elevene er jevnt over fantastisk gode mot hverandre og fortjener virkelig skryt. Ansatte går foran som gode eksempler både ved omtale av hverandre og elevene. Vi som ledelse har null toleranse overfor alt av krenkelser og mobbing. Dersom vi er klar over at det skjer, tar vi tak i det omgående og slutter ikke før vi har fått en bedring. Alle vet at det fører til samtale med rektor, om det kommer frem at de har krenket andre. Det vet de fleste elevene at i så fall er meget ubehagelig.
– Det forhindrer ikke at noen elever allikevel opplever å ha det vanskelig. Det er utrolig leit hver gang det skjer, og vi må jobber for at det ikke skal forekomme.
– Hvordan kan vi alle være bedre rollemodeller, slik at mobbing ikke skjer hverken blant barn i skolen eller blant voksne på sosiale medier.
– Min favoritt blant skoleteoretikere skrev følgende:
Varig endring hos barn, er kun mulig dersom det skjer en varig endring hos voksne.
