Birkenes kommune lever over evne og har gjort det i mange år. Vi har høy gjeld og selv med eiendomsskatt har vi i mange år gått med underskudd. Dette er ikke bærekraftig. Over tid må det være samsvar mellom inntekter og kostnader.
At Birkenes har havnet i en vanskelig økonomisk handler ikke første og fremst om at vi er en fattig kommune. Sammenlign økonomien til Birkenes med økonomien til Mayo Baleo (les: en liten kommune i Kamerun) og de fleste andre kommuner rundt om i verden så tror jeg dere forstår hva jeg mener. Den vanskelige økonomien handler først og fremst om høye krav og forventninger fra innbyggere i kombinasjon med politikere som ikke klarer å ta tøffe valg.
Jeg ønsker at kommunen skal fortsette å tilby gode tjenester. Min far fikk utrolig god hjelp av hjemmesykepleien den siste tiden han levde. Det er vi takknemlige for. Jeg ønsker at kommunen vår skal fortsette å tilby andre eldre og trengende tilsvarende hjelp. Mine barn har hatt et utrolig godt skole- og fritidstilbud. Jeg ønsker at andre barn som vokser opp skal få like gode tjenester fremover. Jeg forstår godt at politikerne vil bruke penger på stedsutvikling, lokale skoler osv. Samtidig må det være en sammenheng mellom inntekt og utgifter. Vi kan ikke fortsette å bygge opp gjelda og skyve kostnadene våre på fremtidige generasjoner.
Det snakkes om at inntektene fra vindkraften er usikre. Denne påstanden er misvisende. Kommunen er garantert over 5 millioner kroner per år i 30 år fremover. Dette minimumsbeløpet er stadfestet i avtale med utbygger. Usikkerheten handler om hvor mye mer enn dette vi vil kunne få. Det synes å være bred enighet nasjonalt om økt beskatning av vindkraft anlegg. Beløpene som er skissert tilsier at Birkenes kommune vil kunne få et sted mellom 8,5 millioner og 12 millioner i året eller 255-360 millioner ila konsesjonsperioden.
Til dere politikere som vurderer å si nei til vindkraft utbygging: jeg mener det hadde vært realt om dere kunne kommet med konkrete, realistiske og sikre forslag for enten inntektsøkning eller kostnadsreduksjon tilsvarende det dere sier nei til. Fremtidige inntekter på over 5 millioner årlig fra vindkraften har dere som politikere allerede lagt inn i økonomiplanen. De konkrete, realistiske og sikre forslagene bør derfor være på minimum 5 millioner per år. Og om nasjonalbudsjettet blir som forventet til høsten, ber jeg dere komme med konkrete og realistiske forslag som gir en årlig effekt på mellom 8,5 millioner og 12 millioner. Hvis dere tenker inntektsøkning – hvor skal de komme fra? Økt eiendomsskatt eller gebyr? Annet? Hvis dere tenker kostnadskutt – hvor skal dere kutte? I tjenester til de eldre? Til barn? Til stedsutvikling? Annet? Håndfaste, tallfestede og klare svar på dette mener jeg vi må kunne forvente av ansvarlige og redelige politikere. Det holder ikke bare å si at vi ikke trenger inntektene fra vindkraften. Om dere sier nei til håndfaste og tallfestede beløp på vegne av innbyggerne må vi vel kunne forvente at dere gir innbyggerne et annet like håndfast alternativ? For det kan da ikke være slik at vi skal fortsette å leve over evne og sende regningen til fremtidige generasjoner? Eller bare stikke hode i sanden?
Det sies at vi må bevare heiene. I oppveksten bodde jeg på Tjønntveit (les Mosfjellheia). Før min tid, dvs i «gamle» dager bodde det folk på nærliggende plasser som Bjørkelia, Hellerslia, Øyvand og ja til og med Bjelkeberg. Her drev de med gårds og skogsdrift. De slo gresset på myrene og i marka beitet gårdsdyrene. Det var spor av menneskelig aktivitet nesten overalt. Alle disse plassene er for lengst fraflyttet. På vei til Tjønntveit ligger Varemyr og Værvannsmyrene. Dette er to av myrene hvor det ble slått gress i «gamle» dager. Nå er disse myrene omtrent helt gjengrodd av trær. Heia ser helt annerledes ut enn for noen generasjoner siden. Mange stier og veier er omtrent helt gjengrodd. Mitt poeng er dette: Generasjoner før oss har tatt i bruk heiene våre. De gjorde det for å skape et godt liv for seg og sine og de levde av det heiene kunne tilby. Da det ikke lenger var hensiktsmessig, ble den menneskelige aktiviteten redusert og naturen tok igjen over. Slik vil det også være med vindkraftanlegget. Om en i fremtiden finner ut at anlegget ikke lenger er hensiktsmessig vil turbinene og tårnene bli tatt ned. I løpet av relativt kort tid vil sporene av menneskelig aktivitet igjen viskes ut. I mellomtiden vil kommunen ha hatt en sikker inntekt på minimum 150 millioner – kanskje over det dobbelte. Dette er midler som kan brukes til å fortsette å tilby innbyggerne gode tjenester. Og om en ønsker det vil en også ha mulighet til å gi ytterligere kompensasjon til de som er mest negativt rammet av en utbygging, utover de 11,7 millionene som utbygger og grunneiere allerede har avsatt. Samtidig vil en ved å si ja til en utbygging sikre nye trygge lokale arbeidsplasser innen fornybar energi, bidra enda mer til stedsutvikling på Engesland, bidra til sikring av strømforsyning til vår største hjørnesteinsbedrift, gjøre at den lite visuelt forskjønnende trafoen på Senumstad blir flytta, gi lokale entreprenører muligheten til å vinne kontrakter til en verdi av flere hundre millioner kroner, gi lokale næringsaktører mulighet til å vinne kontrakter på drift og vedlikehold de neste 30 årene, legge grunnsteinen for nye lokale næringsmuligheter spesielt innen treindustri (les: tretårn), samt sikre grunneierne en kjærkommen og sikker ekstra inntekt i mange år fremover.
Til sist, politikk handler om fordeling av goder og byrder. I forbindelse med vindkraftutbyggingen snakkes det om kompensasjon til de som eventuelt skulle bli negativt rammet. Utbygger og grunneiere har som nevnt tidligere avsatt 11,7 millioner til kompenserende tiltak. At beløpet er blitt såpass høyt er mye takket være iherdig og god innsats fra politikerne. Utbygger har nå fått konsesjon, avtaler er inngått med grunneiere, tretårn vil etter aller solemerker bli realisert og det lokale næringsliv ha levert anbud og vil med overveiende sannsynlighet vinne betydelige kontrakter. Hvordan vil dere politikere sikre kompensasjon for grunneiere og det lokale næringsliv for de millionene som vi vil tape om dere nå sier nei? For det kan da ikke være slik at dere skal sikre kompensasjon for «tapende» parter dersom dere sier ja men ikke til «tapende» parter dersom dere sier nei?
Mvh.
Trygve Raen
Engasjert innbygger, tidligere kommunestyremedlem, grunder og leder av Vindmuligheter
______________
Åpent brev
