Kolbjørn Uldal om familiens virksomhet på Strøget: – I min fars hus er det mange rom

Kolbjørn Uldal har vært engasjert i utviklingen av flere hus og bedrifter på Birkeland, men det er særlig ett hus han har et nært forhold til. Moen, gårdsnummer 40, bruksnummer 80. Nærmere bestemt Strøget 104, der hvor blant annet apoteket, bakeriutsalget og Marikken nå holder til.

Huset har en rik historie, og har huset mange forskjellige næringsaktører opp igjennom. Kolbjørn Uldal har vært sterkt delaktig i byggets historie, og har stått som eier av bygget i to perioder. Han deler noen av minnene rundt bygget.

Det var hans far Gunnar Uldal som kjøpte eiendommen i 1938. Bygget het da Svendsens smie, O.M. Høiklev. Eiendommen bestod da av et bolighus og en garasje for rutebiler med bensinpumpe. Den hadde handpumpe med to fem liters glass. Gunnar hadde tidlig tanken om å bygge et møbelverksted, og hadde tegningene klare for et bygg oppført i betong. Men så kom krigen, og tyskerne satte en stopper for bruk av betong. Gunnar hadde andre løsninger, og kjøpte et hus i Kristiansand som skulle rives for å gjøre plass for en ny vei. Materialene etter rivingen ble starten på det nye møbelverkstedet.

I 1942 stod følgende artikkel i Lillesands-Posten. «Møbelverksted på Birkeland. Gunnar Uldal har nå nesten ferdigbygd sitt nye møbelverksted på Birkeland. En del maskiner er installert. En bilgarasje ved huset hans er ombygd i samme øyemed.»

– Det var helt mot strømmen å starte noe slikt under krigen. Min far Gunnar var født i 1910, og kjøpte huset i 1938. Når krigen slutta hadde han syv ansatte. Først ble det laget enkle ting som ski, stoler, skap og taburetter, forteller Kolbjørn.

Kolbjørn er født i 1940, og var ikke gamle gutten under krigen. Likevel står mange opplevelser naglet fast i ham. Jeg husker det var voldsomt med hester, så husker jeg og tyskerne som snille mot oss unger. Vi hadde tregevær, og gikk ved siden av dem når de marsjerte. Freden glemmer jeg aldri. Vi venta på fangene fra Grini da var det en utrolig folkeansamling og høy stemning, minnes han.

Fra 1942 og utover ble det produsert enkle møbler og trevarer av forskjellige slag. Det ble også laga ski. Kåre Birkeland var aktiv skiløper og initiativtaker til den produksjonen. Det ble laget leketøy for barn. Ove og Trygve Tobiassen lagde noen ledd-dyr i tre som de kalte Pluto.

Det var både kontor, utedo, grisebinge og soverom for noen av de som arbeidet der. Etter krigen, nærmere bestemt i 1948, ble bygget utvidet til den størrelsen det har i dag. Da begynte de også å lage flottere møbler som spisestue, bord, stoler, skap i bøk, eik og alm, og soveromsmøbler malt med spesielle malingsteknikker. En stor artikkel var også treverket til møbler som skulle stoppes. Trekte salongmøbler med tilhørende salongbord og bokhyller i både eik og bjørk, sovesofaer og madrassrammer i tusentall som ble sendt til møbeltapetserer for montering av fjærer og trekk.

Gunnar innreda også møbelbutikk for salg av egenproduserte møbler og for stoppede møbler som han hadde laget treverket til, og som var stoppet og trekt av møbeltapetserere i distriktet.

Når Gunnar og Margit flytta til Rosseland i 1953 overtok Ove Tobiassen lokalene og utvikla en mer innholdsrik møbelforretning. Einar Birkeland hadde sin manufaktur- og skotøyforretning vegg i vegg i fronten av bygget mot vegen.

Anna Tobiassen hadde også systua i lokalene. Einar Heia og Albert Uldal leide møbelverkstedet og fortsatte å produsere møbler. De begynte også å produsere vinduer, dører og trapper. De første vinduer, dører og trapper var til gården på Rosseland for Margit og Gunnar. De lagde også vinduer og dører til Herefoss skole.

I tredje etasje var det militært depot med utstyr til et helt kompani. Her var effekter av alle slag, som våpen og feltkjøkken på hjul var i kjelleretasjen.

 

Arnt Håbesland var den store kunstneren i malerfaget og hadde ansvar for maling og lakk av møbler. Han behersket en spesiell teknikk de kalte oddring. Det var maling med et spesielt mønster. Senere når det ble produksjon av vinduer var Arnt mesteren for å legge kittfals på vinduene og maling av vinduene. Etter hvert ble de produsert vinduer i alle tre etasjene av bygget.

Når Kolbjørn overtok driften i 1962 og kjøpte bygg og maskiner av sin far Gunnar, og ble eier av virksomheten avsluttet Ove og Einar møbelforretningen og manufaktur- og skotøyforretningen.

Det første Kolbjørn gjorde var å slå ut veggen mot forretningen og støpte betonggulv i 1. etasjen, og produksjonen foregikk i hele bygningen. Første oppdrag Kolbjørn hadde var levering av vinduer og dører til Fagertun linjedelte ungdomsskole i Lillesand i 1962. Det kan også nevnes at det i kjelleren av bygget har det vært flisfyringsanlegg siden 1950. Det har vært fyrt med flis i bedriften i nærmere 70 år. Fra 1967 og i fire byggetrinn, satte så Kolbjørn opp lokalene hvor Uldal nå holder til. Bygningsmassen er 6000 kvadratmeter.

Moen ble solgt til rørleggermester Larsen, som seinere solgte bygningen til Harald Hansen (Kvikk-Hansen) Det ble mange som etablerte seg i bygget.

I Bygdeboka – Arven føres videre, er det nevnt hvem som tidligere holdt til i dette lokalet, og det er en variert forsamling: BP Bensin & Olje (Gunnar Uldal 1937-52), Uldal Møbelverksted (Gunnar Uldal 1942-52), BP Bensin & Olje (Albert Uldal 1952-62), Uldal Møbelverksted (Albert Uldal og Einar Heia 1952-62), Ove Tobiassen & co, Møbelforretning (1952-59), Einar Birkeland Manufakturforretning (1952-59), Uldal Møbelverksted (Kolbjørn Uldal 1962-68), Br. Larsen Rørleggerforretning (Jan Åge og Bjørn Larsen 1973-79), Kvikksenteret, Matvareforretning (Ingrid og Svein Harald Hansen 1980-83), Carina Parfymeri (Karin Jørgensen 1981-82), Veslas Moccasalong, Kafe (Oddbjørg Hansen 1982-82), Gastronomen, Spisested (Gunnar Thorkildsen 1982-86), Sport`n, Sportsforretning (Anne Lise og Ole Torgny Heia 1982-83), Glassloftet, Gaver og bruksartikler (Elin Lindberg 1982-83), Skobua, Skoforretning (Kjærlaug Salater 1982-84), Åses Garn og broderisenter (1982 – ?), MM Mat, Matvareforretning (Jan Strømme 1983-99), Signys Parfymeri (Signy Helene Paulsen 1983-84), Karin Bergstøl, Videoutleie (1983-1986), Den norske kirke, Prestekontor (1984-85), Sitho Parfymeri (Sissel Thorkildsen 1984-85), Birkeland Trykkeri AS (Arly Karlsen/Bent K. Johansen 1985-88), Pluss Media Birkeland, Telefonsalg (Gunnar Strømme 1986-90), Country Music Import Salg CD (Jan Gunnar Samuelsen 1992-93), Kiwi Birkeland, Matvareforretning (Gunvor Næss 1999-2011), Posten Norge, Post i Butikk (Gunvor Næss 2001-11)

Etter at Harald Hansen solgte til Jan Strømme og M.M. Matvare i 1980 innreda Strømme også 6 leiligheter i etasjene over butikken. Strømme solgte til ASKO, og det ble Kiwi-butikk. Kiwi flyttet så over gata på tomta hvor BP-stasjonen lå, (seinere Statoil), som Gunnar hadde bygd i 1958/59, ble revet ned. Det var slutten på den ene bensinpumpa som var starten på virksomheten.

Butikklokalene til Kiwi stod tomme i mange år og bygningen forfalt. Kolbjørn kjøpte så bygget for andre gang i 2016 og gav det en tiltrengt ansiktsløfting. Det ble innredet butikklokaler igjen i 1. etasje, og inneholder nå apotek, bakeri og Marikken og et fotoatelier. Kolbjørn Uldal solgte så bygget er for andre gang til en rørlegger, nemlig Odd Olav Håkedal.

Da var på mange måter ringen sluttet for Kolbjørn, som fikk være sterkt delaktig i byggets historie, og pusset det godt opp i to etapper. Selv begynte Kolbjørn tidlig å jobbe. Han kjørte allerede som 12-åring lastebil med grus opp til Rosseland, og begynte tidlig i farens firma uten noe videre utdanning.

Kolbjørn reiste på sjøen som 16-17-åring, men var bare ute i 10 måneder. Da seilte de mye til Montreal, Vancouver og ned til Jamaica. Deretter var det militæret på Heistadmoen og i Bodø i 1958-59. – Jeg jobbet så som snekker for Albert og Einar Heia, og gikk et halvt år på Drottningborg for å ta handelsbrev, slik at jeg kunne overta bedriften i 1962, sier han.

Da han overtok bygget for andre gang i 2016 var planen å etablere et tresenter der, men det viste seg problematisk. Derfor ble planen endret og han leide ut lokalet til apoteket, og Maria Håkedals Marikken før Odd Olav Håkedal kjøpte bygget. – Jeg er glad for å få overlevert bygget i gode hender. Jeg er stolt av hvordan stedet er blitt. Det er et flott samlingssted på Birkeland, sier han.