Ruth Kylland Martinsen: – Det kan være fort å miste av syne hvor mye læring det ligger i praktisk arbeid

 

Jeg husker den gode følelsen som barn når jeg kom hjem fra skolen og kunne legge vekk teoretisk innlæring av fag, og bli med i dyrestell, arbeid med jorda eller håndverk som fulgte med pelsdyroppdrett. Jeg tenker på nå, hvor heldig jeg var.

Med alle de teoretiske læringsmåla vi setter for våre barn, kan det være fort å miste av syne hvor mye læring det ligger i praktisk arbeid.

Og hvor nære bånd det er mellom menneske og jord. Vi glemmer fort at forskning sier at graving i jord gir mennesker lykkefølelse. Jeg kjenner det, jeg velger hansker i ysteriet i sommersesongen, så jeg kan grave i jorda uten hansker. Fordi det er så deilig og gir en indre følelse av fred.

De fleste av våre barn har ikke lenger besteforeldre som driver gård der de kan stifte bekjentskap med alt som vokser og hvor maten vår kommer fra.

Kanskje bør vi mer enn noen gang ta inn i skoleundervisningen arenaer som gir barna mulighet til å tilegne seg kunnskap på ulike måter.

Skolehagen er en slik arena, en unik mulighet til å gi elever impulser til å bli glad i naturen, respektere alt levende og få innsikt i økologiske sammenhenger. I en skolehage kan en benytte et av de mest verdifulle pedagogiske virkemidlene vi rår over, nemlig å lære ved å gjøre.

Flere og flere ser nytten av skolehager. Denne våren etablerer Økologisk Norge 10 nye skolehager på Østlandet for til sammen 2 500 elever.

En bakgrunn for interessen har vært Fagfornyelsen i grunnskolen som ble tatt i bruk fra høsten 2020. Samfunnsaktuelle temaer prioriteres tverrfaglig, og inkluderer demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Rektorer og lærere som har tatt kontakt med Økologisk Norge har fortalt at de ser på skolehagen som et ypperlig sted for elevene til å lære om disse temaene.

Våre barn kan gjennom skolehage få kunnskap om hva som lever i jorda, og om alle de innsekter som er i en hage. Dette er en opplæring av den unge generasjon i hva som er bærekraft utvikling, og hva som må til for å dyrke mat.  Matavfall, kvister og løv legges i komposthauger og blir til jord.  Her får elevene se økosystemer i praksis, og hva som kan ødelegge systemet.

Og de kan få kjenne på gleden over å tilberede egendyrket mat. De vil også få kjenne hvor utrolig gode helt nyhøstede poteter og grønnsaker smaker. Og de vil kunne erfare hvor mye mat som kan komme fra en ganske liten jordflekk.

Dette er viktig kunnskap for fremtiden.

 

Ruth Kylland Martinsen

 

______________________________________________________

Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.