Signe Fidje fra Vegusdal har gjennom flere tiår sydd bunader til både kvinner og menn. Før nasjonaldagen tok Birkenesavisa turen til Fidjetun for en prat med den iherdige kvinnen – som har lagt søm til uttallige festdrakter.
Godt i overkant av 150 bunader har Signes flittige hender sydd for folk i distriktet. Det er Åmlibunaden hun har lagt hånd om, helt fra bunnen av. Sømmen hennes er viden kjent i Vegusdal og Birkenes. Hun begynte å sy bunader på slutten av 1950-tallet.
– Før jeg begynte å sy bunader hadde jeg allerede sydd i mange år. Jeg og min søster Magnhild fikk tidlig dette som en hobby. Men det var jeg som dro det lenger i voksen alder. Nå svikter hendene og fingrene mine. Det gjør at jeg ikke lenger kan drive med pryd- og kjolesøm, forteller 86-åringen.
– Etter at jeg hadde gått på Kristiansand Industriskole, med søm på timeplanen, så begynte jeg å sy dameklær. Men det skjønte jeg fort at ikke kunne lønne seg, siden det å konkurrere med butikker var umulig. Derfor fant jeg ut at bunader måtte være noe. Åmlibunaden, som er vanlig for oss her i søndre Aust-Agder, var dermed naturlig å begynne med. Og etterspørselen tok seg mer og mer opp, etter å ha sydd flere bunader til mine nærmeste og familie.
– Jeg sydde stakken, vesten og jakkene, forteller hun. Til herrene har jeg også sydd det meste, med både korte og lange bukser, vest og jakke. Det eneste jeg aldri har sydd, er skjortene, sier Signe. Jeg har også alltid brukt Skjeggedalsforkléet til, for det syntes jeg er så utrolig vakkert.
Signe finner hun frem sin egen bunad, uten sølvtøyet, og viser frem. – Det er en lett bunad, for jeg brukte tøy som var lettere i stoffet, kan hun fortelle.
Drakten er nøye pakket inn – sølvtrådene i sømmen må beskyttes. Nåler og beskyttelse av drakta tas møysommelig av, før den legges ut så vi får se et av hennes mange verk.
Innom kommer også sønnen John Olav Fidje, med sin bunad. Den har et helt spesielt særpreg.
– Her på Fidje ble det i gammel tid funnet noen sølvknapper i en gammel skuff, med roser på, forteller John Olav. Disse helt spesielle knappene i sølv, fikk vi en sølvsmed borte i Vest Agder til å se på. Både min og min bror Torbjørn sin bunad har helt originale knapper fra Fidjetun. Knappene kaller mi «Fierosene» og vi vet ikke om det finnes maken, legger han til.
Det er noen veldig flotte knapper, og selv bladfyken kan se at de har utforming og en egenart som gjør bunaden unik.
På tross av at Signe går i sitt 87. år, så er interessen, kunnskapen og iveren rundt søm og sying stor. Mens hun blar i boka med gamle bestillinger fra tiden da fingre og hender hadde mye å gjøre, finner hun ut at det har blitt sydd 57 herrebunader opp igjennom årene. Hun har ikke antallet på hvor mange kvinnebunader hun har jobbet med, men kan fortelle at det er langt flere enn til herrer.
Jaktklær
Hun vil gjerne at vi skriver litt om noe annet som hun brukt mye tid på. Også det handler om nål og tråd.
– Jeg har også sydd mye jaktklær i vadmel og skinn, samt jaktsekker. Det ble svært populært minnes jeg. Helt fra Amerika fikk jeg bestilling, og sendte hjemmesydde jaktklær dit, beretter hun stolt.
Mange, blant annet i Vegusdal, har altså klær både til fest og fritidsysler som er laget av to flittige hender på Fidje.
Signe er enke og bor i sitt flotte hjem ved Rettåna. Derfra kan hun se rett over til gården hun og mannen John drev i mange år, før sønnen John Olav Fidje tok over.
Åmlibunad fra Aust-Agder
En kvinnebunad i vårt område er konstruert og basert på hvordan draktskikken var på første halvdel av 1800-tallet, og som dekker de områdene som tidligere tilhørte Åmli kirkesogn; Åmli, Gjøvdal, Tovdal og Mykland. Bunaden kalles også Aust-Agder-bunad.
Livet på bunaden, med den lokale betegnelsen opplut, kan være i ensfarget ullstoff eller flerfarget damask – og er kantet med vevde band. Livet er kort og tydelig empireinspirert.
Utformingen av stakken er i to-, tre- eller fireskafts vadmel, er sort og med en farget kant som vanligvis er rød, grønn og gul. Det følger også med en trøye i samme materiale og farger som stakken. Det finnes ni ulike forklesorter å velge mellom – både hvite lin forklær med broderier og sorte forklær med rosemønstre. Skjorten som brukes til bunaden er i hvit lin, med hvitsøm. På hodet brukes det skaut, enten hvitt lin skaut med farget broderi, eller mørke tørklær i ull, ullmusselin eller silke.
