UTFLYTTA. Siri Borhaug Engstrøm, København: – Har nok alltid ønska at Birkeland var litt mer åpen overfor folk som var litt annerledes

SIRI BORHAUG ENGSTRØM 

41 år, København.

Foreldre: Anne Kari Borhaug Flakk og Gunnar ”Pytten” Flakk

Gift med Ulrik og har barna Mathilde (16) og Tristan (13)

 

Hva jobber eller driver du med der du bor nå?

Jeg har bodd i København, i bydelen Islands Brygge, de siste 20 årene. Her har jeg utdannet meg til pedagog og jobber nå i småbarnsavdelingen (som heter vuggestue i Danmark) i en barnehage i nærheten av der hvor jeg bor. For et år siden, avsluttet vi et stort byggeprosjekt, for vi var så heldige at vi fikk mulighet for å utvide vores 62m2 ”store” leilighet med 62m2 ekstra. Etter å ha bodd i en liten leilighet med et soverom, stue, et lite kjøkken og et bitte lite bad i 18 år, var det fint å få litt mer plass. Vi reiser ofte til Langeland, hvor Ulrik kommer fra, for å nyte den flotte naturen som er på øya. Så vist du mangler en god ide til ferie i Danmark, kan jeg på det varmeste anbefale å legge turen innom Langeland.

Når flytta du fra Birkenes – og hvor bodde du her?

Jeg flytta fra Tveide et års tid før jeg flytta til Danmark. Da gikk turen til Kristiansand og en liten hybel på Søm.

Hvorfor flytta du fra heimbygda?

Da jeg flytta fra heimbygda var det for å følge kjærligheten. Sommeren 1998 hadde jeg møtt Ulrik på et sommeropphold i Stockholm. Han flytta til Norge en periode, men skulle starte på universitetet i København. Da måtte jeg jo flytte med. Det var en stor omveltning å komme fra lille Tveide til STORE København! Det tok en stund å falle til, men nå trives jeg godt og har funnet ut av, at København jo ikke er en så stor by allikevel. Men det er nå alltid koselig når venner og familie fra ”gamlelandet” kommer på besøk.

Har du noen minner fra Birkenes?

Jeg har mange minner fra Birkeland – gode som dårlige. Kan huske at på den tida jeg var ung var det litt vanskelig å passe inn, hvis man ikke enten gikk på Bedehusets nattcafe eller til fester i helgene. Det var liksom ikke noe for oss som var mitt i mellom… Da var det godt at vi kunne gå på ”Videoen” å låne en film eller to og slenge forbi ”Gamla” å kjøpe godterier før turen gikk ned i Rørhomvegen og kjellerstua til ei venninne. Her har venninnegjengen tilbragt mange gode timer sammen. Ellers så har jeg mange gode minner fra Tveide, hvor jeg er vokst opp. Fellesskapet og gjestfriheten er vell det som står sterkest i minnet. Dørene var alltid åpne og man kunne alltid komme inn, om det var for å se på nye kattunger, nyfødte kalver i fjøset, gi tåtelam flaske, lave ting i leire på låven hos Anni, sy barbietøy hos Kristin – med god hjelp av Inger eller når gamle Dahl banka på vinduet når vi gikk forbi – det betydde nemlig at vi skulle komme inn å få twist fra twistboksen.

Noe du satte spesielt pris på med heimbygda?

Jeg satte alltid stor pris på det gode forhold der var mellom naboene på Tveide, Birkeland var jo egentlig bare et sted jeg kom for å gå på skolen, handle og besøke venner og familie. Men det var jo litt spennende å se på de som ”råna” på Strøget og jeg kan huske det fint at mann kunne kjøpe alt det man trengte på Birkeland. Tøy, leker, sminke, sko – der var jo alt på Birkeland den gang.

Noe du savna eller skulle ønska at var annerledes i Birkenes?

Har nok alltid ønska at Birkeland var litt mer åpen overfor folk som var litt annerledes. Har nok alltid tenkt at janteloven står litt (for) stærkt her.

Har du fortsatt familie / venner her?

Jeg har fortsatt både familie og venner på Birkeland. Søstera mi har overtatt barndomshjemmet for en del år siden, og bor der sammen med sin familie. Mamma og pappa flytta til Speiderveien og ser ut til å trives med alt litt nærmere. Og så har jeg fortsatt en onkel og tanta, samt en fetter, som bor på Birkeland. Noen av barndomsvennene er flytta ut, noen har jeg mistet kontakten med og noen gleder jeg meg himla møe til å se når jeg kommer hjem på besøk. Og så er det så koselig å se kjente ansikter på butikken når jeg handler.

Når besøkte du heimbygda sist?

Vi er mindst ”heime” en til to ganger i året. Hver andre jul er vi alltid på Birkeland – da krysser ungene fingrene for at det er snø, for det har vi ikke i København.