40 samla til lokal feiring

Høyest hurrarop oppe på Svaland.

På Svaland er det alltid flust med påfunn og privat initiativ. Årets feiring av 17. mai ble ikke noe unntak i det sammensveisa bygdelaget. Da klokka var 12 hadde 40 festpynta sjeler samla seg ved post- og melkebuene nede ved fylkesveien. Den yngste kunne så vidt stabbe litt rundt, den eldste måtte kjøres i en liten traktorhenger.

Med senior og flaggbærer Kristian Svaland i front, satte snart det 17. mai-toget seg i bevegelse. Opp mellom løvetanndekka gressbakker, gjennom gårdstun – mot innmarkas høyeste punkt, 320 meter over havet. Ingen andre plasser i Birkenes hvor det fortsatt er aktiv gårdsdrift, skal ligge så høyt som Svaland.

Herfra kan man i klarvær som i dag skue utover Skagerrak. Og ifølge bygdas egne har de utsikt til 27 gamle kirkesogn. Det hender at noen fra Svaland tar litt i. I Birkenes bygdebok står det sju sogn – og Himmelsyna. I 1901 skreiv tidligere redaktør i Fædrelandsvennen, August Abrahamson, om utsikten: «Turiststationen paa Svalandsheien, hvorfra der haves et i sit Slag enestaaende vakkert og storslagent Rundskue over Indlandets bølgende Høiland og Havet med Kystens Øvrimmel». Turiststasjonen var et par ekstra senger i den gamle bestestua på gården som Tor Kjetil Svaland har nå.

I Den Norske Turistforenings årbok for 1954 kan man lese kjente Gabriel Scotts malende beskrivelse av landskapet og utsikten på Svaland: «Opp over skogtaket, opp over tretoppene løfter det seg en flat kuppel som heller langsomt til siden med aker og eng og åtte ni hus, en uhyre fleinskalle å se på med vid rundhorisont og himmelen som en klokke over. Landskapet omkring er som trukket tilbake».

Det hender at det blåser frisk oppe på Svaland. Som i dag. Små og store flagg sto rett ut. – På en normal dag blåser det av sted bare to høner her oppe, sier de sjøl.

Etter en drøy halvtime nådde dagens bygdetog innmarkas fineste utsiktsplass. Umiddelbart ble nasjonalsangen sunget, to ganger. Men dette var bare gjennomkjøringer. For presis klokka 13 stemte de virkelig i, sammen med resten av Norge – Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem. Etterfulgt av utallige høye hurrarop fra Svalands glade.

Tilbake igjen nede ved fylkesveien fortsatte feiringa. Leker og grilling i små grupper i respekt for smittevernsråda. Og barna hadde sine salgsbord, fylt opp med godsaker som hører med på 17. mai.