Skal redde rasen

Svalandsgubben skal bli far til mange, og bidra til å redde en utrydningstrua rase.

– Det er egentlig ganske stas at han blir avlsokse, og vi har etter hvert blitt veldig betatt av telemarkskyrne våre, sier Frode B. Svaland til Birkenesavisa.

I midten av oktober hadde gården på Svaland besøk av representanter fra avlsorganisasjonen Landslaget for Telemarksfe. De kom for å se på oksekalven Svalandsgubben, som ble født på Svaland 15. juli i år.

– De var veldig begeistra. Noe av det første de kommenterte var at Svalandsgubben er ganske høyreist, for han har en god lengde på beina. Det er viktig fordi rasen i utgangspunktet er rimelig kortreist, og melkekyrne trenger litt plass over bakken til jura, sier Svaland.

Flytter til Hamar

Nå er det klart at oksa Svalandsgubben skal fraktes til Geno på Hamar og brukes i avl. Hvis alt går som planlagt, blir han dermed far til riktig mange, og kan bidra med gode gener i avlsarbeidet. Men før det kan skje, skal det gjennomføres en del papirarbeid og blodtester.

Så gjenstår det selvsagt å se om Svalandsgubben selv er villig til å ri den falske kua på Hamar, som er nødvendig for at arvestoffet kan selges på nett, og distribueres til hele landet.

– Innen rasen Telemarksfe er det dessverre en innavlsproblematikk. Svalandsgubben har derimot lav innavlsgrad, og kan dermed bidra med friskt blod i rasen, sier Svaland.

I dag er det kun 350 mordyr innen Telemarksfe, og rasen anses som å være utrydningstrua. Beregna gjennomsnittlig innavlsgrad for hele rasen er 12,7 prosent. Det er omtrent det samme du får om du parrer to halvsøsken, og er en høy innavlsgrad.

Problemet med høy grad av innavl i en rase er mangelen på genetisk variasjon. På sikt kan stor innavl føre til innavlsdepresjon, og rasen kan i verste fall gå tapt. Svalandsgubben har en innavlsgrad på 8,48 prosent. For Telemarksfe er det å regne som lavt.

Mor fra Senumstad

– Faren til Svalandsgubben er en avlsokse, mens mora står her i fjøset vårt. Hun kjøpte vi sammen med ei annen ku fra besetninga til Marius og Line Risdal på Senumstad for to år siden, sier Svaland.

Nærmeste gård med Telemarksfe, utenom Senumstad, er i Egersund eller Telemark. Det er også mulig å lage nye Telemarksfe, noe som bidrar med å tilføre rasen nye gener.

Men det er en lang prosess, som starter med at man parrer ei NRF-ku (Norsk rødt fe) med en okse av Telemarksfe. Kalven som så bli født er halvt NRF og halvt Telemarksfe. Er kalven ei ku, kan du avle videre med målet i siktet.

– Først etter fire generasjoner kan du kalle kua for rein Telemarksfe. Det tar lang tid, og det er jo heller ikke sikkert du får en kukalv å avle videre på i hver generasjon. Er du uheldig, og bare får okser, så stopper det opp, sier Svaland.

Urinstinkt

På Svaland er størsteparten av besetninga NRF-kyr. Denne rasen er dominerende i Norge, og ansees som bærekraftig. NRF-dyr er primært avla fram med tanke på kjøtt- og melkemengde, i tillegg til helse og fruktbarhet. NRF har på grunn av sine gode egenskaper fortrengt de tradisjonelle rasene.

Telemarksfeet er på sin side primært ei melkeku, men som både er mindre i størrelse enn NRF, og gir mindre melk. Svaland antar han må ha tre telemarkskyr på båsen for å produsere like mye melk som to NRF-kyr.

– I tillegg til å være utrolig pene, så merker jeg at de har mer urinstinkt. Når jeg er ute på beitet kommer de for å møte meg, mens NRF-kyrne gjerne snur rumpa til. Går jeg en tur på utmarksbeitet i ulendt terreng følger Telemarksfeet enkelt etter, mens NRF-kyrne enten ikke klarer eller ikke gidder å følge etter, sier Svaland.

Han og kona Ragnhild har derfor blitt mer og mer glad i Telemarksfeet sitt, og de synes det er moro å kunne bidra med å holde rasen i hevd.

– Når Svalandsgubben er valgt til å bli avlsokse, så inspirerer det oss til å fortsette. Vi har lyst til å få det til, og ha en større andel Telemarksfe, sier Svaland.

Fakta: Avl på storferaser

• En bevaringsverdig husdyrrase i Norge er en rase som regnes som nasjonal, og med en truet eller kritisk truet populasjonsstørrelse.
• Norsk rødt fe (NRF) oppfyller kravene til nasjonal husdyrrase i Norge, men er med sine 189.000 melkedyr ikke regnet som truet.
• Tall fra Kuregisteret viser at det i 2018 var følgende antall avlsdyr av de bevaringsverdige storferasene:
  • Vestlandsk raudkolle: 183
  • Dølafe: 258
  • Telemarksfe: 387
  • Østlandsk rødkolle: 452
  • Vestlandsk fjordfe: 823
  • Sidet trønder og nordlandsfe: 1776
• Aust-Agder er ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) det fylket med færrest (23) avlsdyr av bevaringsverdige storferaser utenom Oslo (3).
• I 2018 solgte Geno 449.000 sæddoser i Norge, hvor 390.000 doser var NRF. I samme år ble en barriere brutt ved at de også solgte over en halv million NRF-sæddoser til utlandet.
• En sæddose med Telemarksfe koster 200 kroner, pluss arbeid med inseminasjon.