Rundt 80 mennesker samlet seg søndag ettermiddag i Knutson-salen på Birkenes bygdemuseum for å spise kompe og høre kåseri over den tradisjonsrike retten.
– Dette var over all forventning, sier en godt fornøyd Frode Borø Svaland om oppmøtet i bygdemuseets storstue denne søndagsettermiddagen.
Museumsbestyreren kan fortelle at trøbbel i markedsføringen og utsatt påmeldingsfrist gjorde at ildsjelene i bygdemuseet fryktet magert oppmøte på kompefesten. Frykten skulle vise seg helt ubegrunnet. Da Svaland grep mikrofonen for å ønske velkommen var det ikke en ledig stol å oppdrive i Knutson-salen.
Perfekte komper
Bygdemuseet hadde bestilt rundt 140 komper som ble servert, og gjestene var godt fornøyde med kvaliteten.
– De er aldeles nydelige, bekrefter Kristine Foss, og forklarer:
– Konsistensen er helt perfekt, det er akkurat passe med salt og mye kjøtt.
Med røtter på Nord-Møre har Foss spist potetball siden hun fikk sine første tenner. Kompe smakte hun første gang på 1950-tallet, da svigermoren hadde en husholderske fra Arendal som lagde den sørlandske spesialiteten.
KOMPEELSKER: Kristine Foss kunne opplyse at kompene smakte aldeles fortreffelig.
Internasjonal rett
– Komper har jo eksistert i norsk husholdning i lang tid, innleder Bjarne Bjorvatn.
Den velkjente historiefortelleren og flere ganger festtaleren under folkefesten på Birkeland 17. mai, er dagens kåsør.
– I begynnelsen laget de jo komper av mel, før poteten kom. Nå kan vi jo ikke tenke oss komper uten potet, fortsetter kåsøren.
Kompe er også en internasjonal rett, kan han opplyse, og det finnes like mange ulike navn som det finnes oppskrifter på retten ut ifra hvor man befinner seg.
KOMPEENTUSIASTER: Kåsør Bjarne Bjorvatn (nærmest) og museumsbestyrer Frode Borø-Svaland i munter samtale.
Uslåelig rekord
Kompe har tradisjonelt vært festmat og et måltid man spiser i fellesskap, gjerne mange sammen.
– Man lager ikke kompe hvis man er bare to personer, understreker Bjorvatn, som er et oppkomme av faktaopplysninger om kompen, noen mer kuriøse enn andre.
Vet du for eksempel hvem som har sørlandsrekorden i antall komper fortært i ett måltid? Det skal visstnok være sønnesønns sønn av kjempen Bjørgulv Uppstad fra Setesdalen. Oldebarnet skal ha spist utrolige 17 komper!
KOMPEVERTSKAP: Bjørg Botn (f.v.), Anny Haabesland og Anne Kathrine Rislaa sørget for at festpublikummet fikk i seg både komper, kaker og kaffe. De rakk også å smake på hovedretten selv.
Museum hele året
Kompefesten er et ledd i museets satsing på et levende museum.
– For å holde museet levende har vi lyst til å få til et arrangement i måneden her ute, sier Svaland, og legger til:
– Vi vil jo at dette ikke bare skal være en plass folk besøker på sommeren, men også resten av året.
Han er enig med Bjarne Bjorvatn i at kompefesten må bli en tradisjon. Og da er det klart hvem som bør være kåsør.
– Det er jo så mange gamle mennesker her, og de husker jo ikke om jeg gjentar meg selv fra år til år, spøker Bjorvatn når han blir spurt om det ikke blir vanskelig å komme opp med nye kåserier hvert år.
KOMPEKÅSØR: Professor emeritus og historieforteller Bjarne Bjorvatn hadde kompepublikummet i sin hule hånd i nærmere tre kvarter, uten manus.
