Blir professor i Halden, men reiser først til Spania med familien.
– Nå har jeg jobba i samme stillinga i 26 år, og jeg vil prøve noe nytt, sier Olav Kristian Gunnarson Dovland til Birkenesavisa.
Han har sitt daglige virke på Universitetet i Agder som lærer i matematikk, økonomi og forskning. Blant annet underviser han lærerstudenter i økonomi og forskning. 1. januar begynner han i et professorat ved Høgskolen i Østfold, men oppstarten er fleksibel.
– Man har vel en tendens å gjøre det som man har talent for, og jeg har vært heldig. Jeg har en god hjerne, men det har også vært mye hardt arbeid. Det er forskjell på hjerner, og det har aldri politikerne helt forstått, sier Dovland.
– Trenger vi matematikk?
– Ja, skal en videre på forskjellige skoler, da må en ha matematiske fag, sier han.
En slappfisk
Det er tre gårdsbruk på Dovland som går under navnene «der heime», «der oppe» og «der vest». Navnene brukes enda, og selv barna til matematikeren bruker de gamle begrepene. At gården hans er gammel vitner tømmeret i stua om. Faktisk dateres det til middelalderen.
– Jeg er vokst opp her på Dovland, og jeg gikk på Engesland skole, men var en skikkelig slappfisk. Jeg åpna vel knapt ei bok på de årene, sier Dovland.
Seinere har interessen for boklig lærdom tilflyt ham, og nå har han en doktorgrad i matematikk og hovedfag i anvendt matematikk. Han er selvlært på pianoet, og trives både med klassisk og moderne musikk. Han liker lokalhistorie og etymologi, læren om ordenes opphav. Sammen med Jens Vellene har han laget en publikasjon om vegusdalmålet på Vegusdalmal.no.
– Jeg leder også Vegusdal mål og dialektlag, men på sikt blir det nok slått sammen med Iveland mållag. Vi er rett og slett for få medlemmer igjen, sier Dovland.
Til Spania
Og nå flytter altså snart lederen av det lokale mållaget, først til Spania, og så til Halden. 10. august starter familien på et studieår i Sør-Europa. De skal på i Albir langs Middelhavet, rundt 65 kilometer nord for Alicante.
– Barna våre, Helje Albertine og Nicoline Gjertrud, skal gå i første og tredjeklasse. Selv har jeg en samarbeidsavtale med et gammelt universitet i Murcia, sier Dovland.
– Men hva med gården?
– Den blir nok solgt etter hvert, sier han.
– Vemodig?
– Gården har tilhørt generasjoner, men den holder på å ta knekken på meg. Det koster 100.000 kroner i året å vedlikeholde alle byggene, sier han.
Dyktig forteller
De har derimot planer om å beholde et av husene, det gamle skolebygget med fem dekar tomt. Tidligere har han ellers hatt både villsau, geiter og høns på gården.
Olav Kristian Gunnarson Dovland er kjent som en god forteller, og vi avslutter dette intervjuet med en fortelling fra Vegusdal, gjenfortalt av matematikeren selv.
– En mann hadde mista kona si, og de hadde mange barn. Jeg tror de hadde fem eller seks stykker. Vel, han gifta seg opp igjen, og med denne dama fikk han flere barn. Så døde hun, og han gifta seg for tredje gang. Denne ganga var dama noe eldre, nesten 50 år, sier Dovland, og fortsetter:
– Hun ble sannelig gravid hun også, og da var det en nabo, gamle Salmond Kjellevand som utbrøt: «Gud hjelpe meg, æ trur han kunne sette bånn på ei hol osp».
