Kristian og Kristian svingte ljåen

Seks år gamle Kristian Borø Svaland fikk gode råd av bestefar Kristian Jon Svaland (70) da han debuterte som slåttekar under sesongåpningen hos Birkenes bygdemuseum.

– Jeg tror du skal legge ned ljåen litt, og så svinger du den sånn, sier Kristian senior og viser.

Kristian junior kikker på bestefaren og hermer etter beste evne. Selv om graset er stivt og seigt, får 6-åringen snart sving på ljåen som han har fått av pappa. Kristian Jon synes det er skrekkelig stas at Kristian har plukka opp ljåteknikken. Han har sjøl slått med ljå siden han var på barnebarnets alder.

– Da fikk jeg ljå av min far, og det var skrekkelig stas. Da gikk jeg og slo under epletrærne, forteller 70-åringen, som fortsatt svinger ljåen i ny og ne.

Fryktelig fredelig

Det er alltid noe som kan slås med ljå, slår senior fast, og forteller om ljåens fortreffeligheter.

– Jeg har et mål ved huset der oppe på Svaland som jeg bruker å slå. Det er fryktelig fredelig, ingen motordur, ingen bensinlukt, og så styrker det både overkroppen og hjertet, sier 70-åringen entusiastisk.

Han har ikke før sagt det, så durer Sigbjørn Esperås fra verkstedgjengen forbi med en motorisert slåmaskin. Lenger nede på jordet legger de lokale legendene Dick og Babben ned rad etter rad med gras med dølahesten Bergsvensken som drivkraft.

De får god hjelp med hesjinga av publikum. Dick bruker fortsatt den 18 år gamle firbeinte sliteren til utkjøring av tømmer, men slåttedrift gjør de kun ved spesielle anledninger.

Kultur og munngodt

Når det er sesongåpning på museumsgården Grasham får du som regel påfyll av både kunnskap, kultur og munngodt. I år er temaet slått, og museumsbestyrer Frode Borø Svaland kan fortelle de om lag 150 som har funnet veien til Åsmund Knutson-salen at gras er blitt slått omtrent så lenge det har gått mennesker på jorda.

Og at ljåen fikk sitt gjennombrudd mellom år 550 og 800. Nå henger det en imponerende samling av det enkle, men effektive slåtteredskapet på låveveggen utenfor. Spelemannsprisvinner og mesterkveder Gunnhild Tømmerås synger slåttestev, og i museumskafeen kan du få deg en tallerken deilig slåttegraut når sulten melder seg.

Moro for de minste

Alt handler imidlertid ikke om slått og slåtteredskap denne dagen. Hos Tor Egil Knutson i museumsgårdens egen smie kan de minste smi seg et spikersverd, og i snekkerverkstedet står Martin Birkeland klar til å hjelpe med å snekre lastebiler og båter med strikkmotor.

En ridetur på dølagampen Vetlerauen er også populært blant barna, mens voksengenerasjonen gjerne tar en tur innom museets faste utstillinger om Birkeland og Tveide, Lillesand-Flakksvannsbanen og framveksten av den lokale sparebanken.

I museumskafeen vises filmen om den store høystakken som ble satt på museumstunet i 2003.

Fornøyd museumsbestyrer

– En kan ikke klage på dette. Jeg synes det er mye folk, sier en fornøyd museumsbestyrer når Birkenesavisa forstyrrer ham midt i stakkefilmen.

Svaland kan bekrefte at det ligger mye arbeid bak et åpningsarrangement. Han benytter anledningen til å skryte litt av de 15-20 ildsjelene som trår til.

– Det er kjempepositive folk. Vi må bare passe på at vi ikke bruker dem opp, sier han, og legger til at han gjerne skulle hatt flere dugnadsfolk å spille på.

– Når folk hører ordet dugnad tenker de nok at det er mye arbeid, men det sosiale er minst like viktig, understreker han.

To museumssøndager til

I juli, høysesongen for bygdemuseet, er det pause i de faste dugnadssamlingene. I stedet trår dugnadsfolket til på de åpne museumssøndagene 14. og 21. juli. Utover høsten er det planer om både en kompedag og en pølsedag, mens Grashamdagen 18. august trolig får potet som tema, som i fjor.

– Det var jo en stor suksess, så det vil vi gjerne spille litt videre på, sier Svaland, og sender en aldri så liten utfordring til ordfører Anders Christiansen.

– Ordføreren er jo regjerende mester i potetskrelling, så vi håper han er klar til å forsvare tittelen, smiler museumsbestyreren.