Kobla av på hytta

For landslagsskiskytter Lars Helge Birkeland ble sesongen 2018-19 prega av opp- og nedturer.

Etter en god påskeferie på familiehytta på Bortelid er han klar til å ta opp kampen med de beste igjen.

Etter å ha imponert med 2. og 5. plass i sesongåpningen på Sjusjøen i slutten av november og seier på single mix-stafetten i verdenscupåpningen, fikk birkenesløperen med seg en 2. plass på stafetten i Hochfilzen, før han røyk på en formsvikt og sto over den neste verdenscuprunden.

Etter å ha tatt NM-gull på Ål i Hallingdal rett over nyttår, var han tilbake i verdenscupsirkuset i Oberhof uten å imponere. Men i de neste verdenscuprundene, i Ruhpolding (stafettseier, 14. og 21. plass) og spesielt i Anterselva (8., 10. og 15. plass), viste han at formen var i anmarsj igjen. I Canmore leverte han sesongbeste med seier på stafetten og 4. plass på normalen.

Syk og hjemsendt

Deretter ble han syk og ble sendt hjem før den 8. verdenscuprunden i Salt Lake City. I VM i Østersund i midten av mars var han tilbake og tok en 19. plass på normalen før han gikk en god førsteetappe på det norske laget som tok gull på stafetten.

Den niende og avsluttende verdenscuprunden, på hjemmebane i Holmenkollen, ble en ny nedtur for en Lars Helge Birkeland tydelig ute av form. Birkelandsgutten rakk imidlertid å komme seg nok til å ta sølv på NM-jaktstarten på Ål i Hallingdal siste helga i mars.

Stafettgullet var størst

– Det har gått litt opp og ned, ja, innrømmer birkelandsgutten.

Han holder stafettgullet i VM som det største høydepunktet, foran 4. plassen på normalprogrammet under verdenscuprunden i Canmore. Deretter følger topp ti-plasseringene på jaktstarten og fellesstarten i Anterselva helga.

– Hvordan føles det egentlig å ta VM-gull i stafett, å bli verdensmester?

– Det er ikke noe jeg tenker over hver dag, men det er klart det er kult å ha oppnådd det. Det var gøy å endelig komme med på det laget. Jeg har jo vært reserve i mange år, så det var gøy å endelig lykkes, sier 31-åringen til Birkenesavisa.

Formsvikten var verst

Den største nedturen var den uforklarlige formsvikten rundt juletider, som ødela for verdenscuprundene rundt og etter jul.

– Det tok tid å bygge seg opp igjen, så det var nok en tredel av sesongen som ble ødelagt der, sier Birkeland.

Han har fortsatt ingen god forklaring på hvorfor formen forsvant.

– Det blir fort spekulasjoner, men jeg var i veldig god form, og da kan det fort bli litt for stor belastning når en reiser ut på World Cup og opp i høyden. Det ble kanskje litt mange faktorer som bikka litt feil vei, sier han.

Fortsetter som før

Birkenesløperen ser imidlertid ingen grunn til å gjøre vesentlige endringer i treningsopplegget foran kommende sesong.

– Nei, jeg tror jeg har funnet en god formel. Jeg var jo inne på rett spor denne sesongen, så det handler om å gjøre mye av de samme tingene og unngå blemmene med formsvikt og sykdom. Det er litt tilfeldigheter, da. Hadde det gått stang inn, så hadde det blitt en kjempesesong, så jeg tror egentlig opplegget er ganske bra, slår han fast.

Nærmere toppen

Birkeland vil heller ikke skylde på formsvikt og sykdom for at han ikke nådde sesongens store mål, individuell pallplass i verdenscup eller VM. Men nøyer seg med å konstatere at målet er innen rekkevidde.

– Jeg hadde jo hatt muligheter i år hvis alt hadde klaffa, så det er ikke urealistisk. Jeg får bare prøve igjen neste sesong, sier han lakonisk.

For at han var nærmere de aller beste denne sesongen enn han har vært tidligere, er han ikke i tvil om.

– Definitivt. Jeg følte det da jeg var på mitt beste i vinter, sier han.

Påskeferie på hytta

Etter å ha raska med seg sølv på NM-jaktstarten på Ål i Hallingdal siste helga i mars, tok mollestadgutten en tidlig påskeferie og reiste til USA sammen med kona og venner.

Tilbake i hjemlandet gikk turen rett til familiehytta på Bortelid. Med strålende påskevær halvannen uke i strekk ble det en fin avslutning på skisesongen.

– Det ble mest familietur, men det ble noen mil med trening også. Det blir stort sett ei økt om dagen når jeg er på hytta, der har en jo skiløypene rett utenfor hyttedøra, forteller Birkeland.

Ferien strakk seg fram til 5. mai. Da samlet landslaget seg til treningsleir på Olympiatoppen i Oslo.

Ikke overraska

Der er 31-åringen en naturlig del av gjengen. Da neste års landslagsuttak ble offentliggjort for noen uker siden, var mollestadguttens navn med, selv om resultatene har svingt den siste sesongen. Selv følte han seg imidlertid rimelig trygg på fortsatt landslagsplass.

– Det er vel ikke så ofte de setter ut noen som har vært med på stafettlaget i VM, sier han tørt.

Samtidig var det viktig å få beskjeden.

– Det er jo viktig for satsinga. Det hadde blitt veldig mye organisering og styr hvis en skulle fortsatt satsinga på egenhånd, så jeg er glad jeg fortsatt er med, sier Birkeland.

Brutalt og fint

31-åringen har drevet med skiskyting siden han var ni og har satsa for fullt på idretten siden 16-årsalderen, da han reiste til Sirdal for å gå på skiskytterlinja på videregående. Etter videregående har han vært skiskytter på heltid.

– Hvordan er egentlig livet som skiskytter?

– Ja, si det. Det er jo brutalt og veldig fint på samme tid. Det er et evig prestasjonsjag, med uttak hele veien. En må levere stort sett hver helg hvis en skal holde seg på det høyeste nivået, så det er en kamp for tilværelsen, kan du si. Samtidig er det en opplevelse å konkurrere foran tusenvis av mennesker helg etter helg, og for meg som liker å trene hver dag, så er hverdagen fin også, så det er på en måte frihet under tvang, sier han.

Ensom jul

Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at man må ofre en del for å leve som toppidrettsutøver. Jula ble for eksempel tilbrakt alene sammen med kona, for at han ikke skulle bli utsatt for smitte av noe slag. Likevel har han ingen problemer med å motivere seg for alt treningsarbeidet som må til foran en ny sesong.

– Man blir vant til rutinene etter hvert. Mye av det som føltes hardt før er så innarbeida nå at det går av seg sjøl, en begynner å få erfaring i gamet, framholder landslagsløperen.

For øyeblikket er det mengdetrening som gjelder. Stort volum og lav intensitet, skyting med lav puls.

– Sånn vil det være i mai og juni, så blir det gradvis endring utover i juli og august, og fra september er det mer konkurransespesifikk trening, forteller skiskytteren.

Satser på verdenscupen

Et naturlig mål for den kommende sesongen er å endelig klatre opp på pallen i et individuelt renn i verdenscupen eller VM. Samtidig har han som mål å levere jevnt på høyere nivå i verdenscupen og prøve å slå 14. plassen sammenlagt som han oppnådde for to sesonger siden.

– Når får vi se deg på pallen i et individuelt løp?

– Jeg håper det blir til neste år. Plutselig har man dagen der alt klaffer, og da kan alt skje, sier 31-åringen.

Og skulle det ikke skje neste sesong, så kommer det en sesong etter det.

– Jeg har jobba ekstremt hardt og målbevisst siden jeg var veldig ung, så jeg tror jeg kan holde toppnivået lenge, sier Lars Helge Birkeland.