Frittgående gubber nyter silkeføret til ny topptur-destinasjon.
Hele vinteren venter Gubbene på silkeføre, og så kom det endelig i forbindelse med nedbøren vi fikk før helga. I lavlandet var det regn, men i høyder over 200-300 meter ble det snø; først tung, fast snø, deretter et passende dekke med lett puddersnø som ga silkeføre.
Dette måtte selvsagt Gubbene benytte seg av. Det området som nå sto for tur til å gjøre seg bedre kjent med, var Brøvardheia med sine 6 varder. 3 av disse står i en trekant, mens hovedvarden som er over 3 meter høy, er plassert for seg selv. På toppen er det nå kommet postkasse og skilt i forbindelse med at Brøvardheia er blitt en av de nye topp-turene i Birkenes.
Turen hadde som så ofte ellers utgangspunkt ved Lundevannet og videre inn over Mjåvetjønn. Underveis passerte vi Gluggvarden som i dag består av byttestein mellom 4 gårder. I tidligere tider har nok dette punktet vært mer forseggjort med glugger der en kunne se retningen til neste byttestein.
GLUGGVARDEN: Lars Aasbø og Aage Ragnar Hellerslien ved Gluggvarden.
Videre gikk turen over et høydedrag med godt utsyn mot Himmelsyna samt Hillestadheia i Tovdal, før Gubbene tok fatt på den siste oppstigninga mot Brøvardheia. På sørsida er det bratt ned mot Bjordalen der skiløypa fra Oggevatn kom opp i gamle dager. Her er det nå ganske gjengrodd og uframkommelig.
Vel oppe på toppen ble de 6 vardene synfart og kommentert. Det er så langt vi kjenner til aldri gitt en sikker forklaring på hvordan disse ruvende vardene har oppstått. Den mest sannsynlige teorien er nok at det tidligere har vært gravrøyser i området og at disse så er blitt ødelagt og steina brukt som byggemateriale til vardene.
På toppen ble gruppa utvidet med en person idet Arvid Falander også hadde innfunnet seg sammen med sin hund. På grunn av lav alder er Arvid på «Rekrutt-Gubbelaget» inntil videre.
Sola stekte godt denne dagen, men som sedvanlig måtte det likevel tennes bål. De fleste hadde med seg litt ved, mens Jakob Olaus fant sin ved i skogen i nærheten. Den tida Gubbene har mat og sitter ved bålet er nok den koseligste timen på hele turen. Praten sitter løst og stemningen er god. Her er det ingen Gretne Gubber!
I FARTA: Jakob Olaus Mo tar en sjanse.
På veien heimover stopper Trygve ved restene av ei gammel gravrøys og framhever igjen teorien om hvordan vardene har oppstått. Etter å ha kommet seg vel ned utforkjøringene fra Brøvardheia, tar Gubbene en kilometers avstikker nordover til Kjørketjønn. Her gikk visstnok kirkeveien forbi i tidligere tider, herav navnet, og fjelltoppen rett sør for tjønna heter da selvsagt Kjørketjønnknuten. Kjørketjønn ligger naturskjønt til med høye fjellskrenter rett ned i vannet på nordsida. Den er 500 meter lang, nokså smal og har utløp i begge ender.
Idet Gubbene ankommer Lundevannet, dukker Rune Risdal opp. Han var litt sent ute ved starten, men hadde fulgt Gubbe-spora og kom tilbake sammen med resten av turfølget.
I løpet av de 4-5 timene Gubbene hadde vært på heia denne mandagen, hadde de tilbakelagt i overkant av 10 km. Kaloriforbruket var såpass stort i flg. Trond, at Jakob Olaus med god samvittighet kunne dra heim og ete 2 komper, men heller ikke mer. På en skala fra 1-10, var Gubbene enige om at denne dagen måtte få en ellever.
PS: Det vil bli arrangert fellestur til Brøvardheia søndag 19. mai, forhåpentligvis på barmark. Turen går fra Sundstøl, og vil bli annonsert i forveien.
Olav Heimdal
