Sognepresten imponerte med både munnspill og munnharpe.
– Det er alltid hyggelig å komme til et så gammelt, og historisk sted, som her i Vegusdal, sier sogneprest Frode Eikrem.
Under bispevisitasen åpner han den lille samlinga, tidebønn, i Vegusdal kapell. En bispevisitas er en biskops besøk i bispedømmes menigheter, og i år var det Birkenes, Vegusdal og Herefoss sin tur.
KRUSIFIKS: Det gamle krusifikset som regnes som 900 år gammelt.
Sogneprest Eikrem holdt en kort andakt, der han siterte « Hold ut slik Jesus gjorde, og ikke bli motløse», og fremholdt at Jesu navn blekner aldri.
Så blir det sang, og de fremmøtte synger til tonene av sogneprestens munnspill. Og ikke nok med det, til avslutning av tidebønnen, blir salma «Kven kan seia ut den glede» sunget, og da er ikke sokneprest Frode Eikrem snauere, enn at han spiller munnharpe til denne salma.
På Vegusdal har det fra gammelt av stått ei stavkirke, som ble bygd på slutten av 1100-tallet. Den ble revet for å bli erstatta av ei nyere, men portalene på den gamle stavkirka er nå i oldsakssamlinga i Oslo.
En god kopi av disse portalene er laget, og henger på veggen ved inngangsdøra i kirkerommet. De symboliserer Sigurd Fåvnesbane kamp med dragen.
Vegusdal kapell blei vigsla 24. november 1974 av biskop Erling Utnem med prost Jakobsen og sokneprest Tofte til stede. Alt dette og mer til forteller Ole Morten Vegusdal om i en fyldig og interessant beretning om dette gamle kirkestedet.
Blant annet forteller han om det gamle krusifikset som har fått plass høgt opp på veggen.
PORTALEN: Rundt inngangsdøra henger en kopi av portalene som sto i den gamle stavkirka på stedet.
– Dette regnes som cirka 900 år gammelt, sier Ole Morten Vegusdal, som er nabo til kapellet, og har studert mye kirkehistorie.
Han framholder også de gravene som ligger utenfor kirkegårdsmuren.
– Disse menneskene fikk ikke plass på kirkegården, sier Vegusdal.
Etter tidebønnen dro følget ned til Engesland bedehus, for å bli underholdt av Vegusdals eget barnekor, Hjertevenner.
