Politisk mageplask

Det blir pinlig stille når rådmann Anne Stapnes spør politikerne hvor de vil hun skal kutte.

BIRKENESAVISA MENER: I sommer bestemte kommunestyret med elleve mot ti stemmer å kutte i eiendomsskatten fra neste år. Ikke bare trappe ned som rådmannen anbefalte, men halvere eiendomsskatten for hus og hytter. Dermed må kommunen belage seg på rundt seks millioner kroner mindre i lommeboka neste år.

Ved første øyekast trivelig for alle som eier et hus. Eiendomsskatten må sammen med bompenger være de mest forhatte avgiftene som finnes i dette landet. Den folkelige motstandsbevegelsen mot disse såkalte fiskale avgiftene ser ut til å vokse for hver krone som kommer inn.

I politikkens verden er det knapt noe en politiker kan gjøre, for å legge seg lageligere til for hugg, enn å komme med forslag uten å ha inndekning for det økonomisk. Alle kan foreslå å sende barna på leirskole, men uten å vite hvor en skal hente pengene til det, blir det tomme ord.

Tilsvarende er det like lett å kritisere kutt i inntekter, uten å spesifisere hvor man skal kompensere for de tapte inntektene. Det er omtrent politisk sedvane å levere en ferdig finansiert pakke om en vil gjøre endringer, og det er i alle fall godt politisk håndverk.

Det håndverket har til nå vært fraværende i saken om reduksjon i eiendomsskatten, og det blir så pinlig synlig når rådmannen inviterer til temamøte om nettopp hvor det skal kuttes. I relativt god tid har politikerne hatt anledning til å se på hvor de vil kutte, men når alt kommer til alt, har de rett og slett ikke særlig med forslag.

Noen forsøker, men klarer rett og slett ikke å kutte så mye som skal til. Andre slår fast at dette er en bestilling til rådmannen, så vær så god å løs det praktiske selv. Den siste type politikere, fortjener ikke innbyggerne i Birkenes, og velgerne bør stille strengere krav til hvem de velger skal representere seg selv i lokaldemokratiet.

Vel er det rådmannens ansvar å gjennomføre den politikken de folkevalgte bestemmer, men denne saken viser med all tydelighet at de folkevalgte ikke er ansvaret sitt bevisst. For det er åpenbart et felles ansvar. Politikerne er ikke fri for ansvar. Det lar seg ikke bare vedta at kommunen skal levere millionoverskudd neste år, det må arbeides for, og både politikere og administrasjon må dra sammen.

Dersom kommunestyret ikke klarer å legge konkrete kutt på bordet før neste års budsjett skal vedtas, ligger det an til et politisk mageplask i Birkenes. Velgerne bør kunne forvente mer av politikerne som er satt til å styre denne kommunen. Det er slett ikke sikkert kutt i eiendomsskatten lar seg gjennomføre, uten svært upopulære kutt andre steder.