Årets nyheter på museet er et solid steinfrø og bankutstilling.
Det er vanskelig å finne det helt riktige været. På søndag var det dessverre for fint vær til at det var de helt store mengdene med folk som var tilstede da Grasham bygdemuseum ble åpnet for sommeren. De som møtte fram fikk en fin og begivenhetsrik dag.
– Vi har gleda oss veldig til denne dagen, og vi har mye nytt å vise fram i år, sier Frode Svaland når han ønsker velkommen, og Benjamin Eikrem slår an tonen på pianoet.
Skulptur
Så var det dagen for Kinderegg med tre overraskelser, og det begynner med skulpturen som museet har fått Barbro Raen Thomassen til å lage.
– Jeg har laget en skulptur av et frø, og den er veldig symbolmettet. Birkenes kommune har tradisjonelt vært ei jordbruksbygd, og Grasham ligger nettopp i et gammelt kulturlandskap, sier Thomassen, og fortsetter:
– Museets samling av jordbruksredskapet vitner om livet i bygda og om vilje til overlevelse. Og så er frøet både undring, ny begynnelse, røtter, liv, muligheter og håp.
Hun har hogd frøet i stein, og ber folk ta vare på spirekraften.
Frø finnes i mange variasjoner og former. Byggkornet som er modell for skulpturen, er hogd i norsk Røyken-granitt og skal kunne stå i noen 100 år. Sokkelen er besørget av Steven Carpenter og laget i solid cortenstål.
Hage
Fra ordførerens avduking av frøet går turen videre til hagen. Anny Haabesland med gode medhjelpere har satt den gamle hagen foran hovedhuset i stand.
– Nå har vi samlet planter fra fjern og nær og fått det presentabelt. Epletreet er pyntet på, og vi ha fått til en koselig sittegruppe mellom trærne. Vi har lagt vekt på å ha noe som kunne blomstre om sommeren, men vet jo ikke riktig om vi har fått det til. Det vet vi ikke før sommeren er over, sier Haabesland, til stor applaus fra forsamlingen.
Og så er det kommet ny trapp fra hagen og inn i huset.
– Etter gamle bilder å dømme er vi ikke så langt fra originalen nå. Det eneste må være at døra slår gal vei, men brannforskrifter nå til dags sier at ei dør må slå utover, og da kan vi ikke gjøre noe med det, sier museumsbestyreren, når han gir styreformann i Birkeland bygdemuseum, Kristian Hagestad æren av å være først opp den nye trappa og inn i huset.
Utstilling
Sommerens utstilling er viet Birkenes sparebank som har en lang og tradisjonsrik historie i og for bygda.
– Det er viktig å forstå at dette er innbyggernes bank. Det ser du på at det i løpet av de siste 20 år er delt ut omkring 20 millioner kroner til gode tiltak og formål i bygda. Til en av gavene knyttes en artig historie, sier banksjef Harald Flaa, og forteller villig:
– Da banken i sin tid ville gi penger til vedfyring i kirken, mot at kommunen betalte fyringsutgiftene kom det forslag i kommunestyret om å heller kjøpe sjal og tepper så folk kunne holde varmen. Det ble imidlertid nedstemt.
Han klipper både snora for utstillinga og ønsker velkommen inn til bank på gamlemåten.
– Nå har banken vår 6.000 kunder. I 2017 ble det satt inn 2,1 milliarder kroner og lånt ut 2 milliarder. Av omkring hundre banker i Norge er vi blant de minste, men samtidig blant de mest solide, og det har vi planer om å fortsette å være, sier banksjefen.
Ingen husleie
Banken ble etablert i 1859, og flytta til Fritunkrysset allerede i 1919, og har satt sitt preg på utviklingen i bygda i snart 160 år. Banksjefen benytter også anledning til å nevne at kommunen skylder banken for 17 års leie.
Da banken bygde lokaler ved Flakksvann var det meningen at det skulle være et samarbeid, men papirene viser at kommunen verken betalte for bygningen, eller leie av lokaler. Ordføreren håper at kravet er foreldet.
Som et innlegg i debatten om eiendomsskatt lar ordfører Anders Christiansen (Ap) seg avbilde under en gammel reklameplakat for banken med påskriften «Den som sparer – den har». Etter hva vi får opplyst regner han med å stille til gjenvalg.
Skomaker
Nytt av året er skomakerverksted med levende skomaker. Stig Nodland skal sitte på sitt litt bortgjemte loft og lage sko på gamlemåten.
– Jeg skal lage et fullt ut brukbart par med spasersko som skal kunne brukes både vår og høst. Her skal det limes, ikke syes, og jeg skal jobbe på disse hver søndag i sommer, sier Nodland.
Han har bakgrunn som skomaker, og har lært seg et og annet skomakerknep, først i lære som skomaker hos en gammel mester i Oslo og siden som skomaker på egen hånd. Så her er det kanskje litt å lære for den som kryper opp på skomakerloftet over snekkerbua for å slå av en prat.
Lekefabrikk og ildsjeler
Selvfølgelig blir barna med for å lage både biler og tog. Maya og Jonatan Hammond har kommet helt fra Nigeria, riktignok ikke bare for å snekre på museet. Det er nok sommervisitten for besteforeldre Harald og Solfrid Vestøl som er førsteprioritet.
Rømmegrøt og sveler hører med på Grasham, og det får praten på gli når gamle venner møtes. Ordføreren benytter også anledninger til å takke for innsatsen.
– Jeg vet at det legges ned et betydelig antall dugnadstimer her, og det er interessant å se hva dere får til. Jeg skulle gjerne hatt en utmerkelse til hver enkelt av dugnadsarbeiderne, men her en blomst som symbol på takknemligheten, sier ordføreren, og Kristian Hagestad tar imot på vegne av alle ildsjelene.
