Korpsene lever og leverer, også når det kommer til tradisjonsrike konserter.
Årskonserten med Birkeland Musikkorps, Birkenes Hornmusikk, årets aspiranter og kaffe og kaker i pausen er en av mange Birkenestradisjoner. Om det ikke var fullt hus denne tirsdagskvelden, så var det mange som fant veien til folkehøyskolen.
– Det er vel egentlig ikke lov å skryte av sine egne. Men jeg gjør det, for de blir bedre og bedre gang for gang, sier Tone Holmann, som er dirigent for musikkorpset.
Og med riktig vanskelighetsnivå og mye øving lyder det veldig bra. Både korpset og Holmann overgår seg selv og gir alt for å glede folket denne kvelden. Og folket lar seg både glede og imponere. Korpsmusikken lever, og korpsene i bygda leverer fortsatt.
– Er det ikke kult? Det er innmari gøy å ha noen å spille for, så takk for at dere kom, sier dirigenten mellom numrene.
Aspiranter: Aleksandra Stachewicz, Susanne Smith, Brage Tveiten, Mathias Flaa, Hannah Garcia, Annie Garcia og Theodor Olai Jørgensen er tildelt korpsgenseren.
Får korpsgenseren
Rekruttene, under ledelse av Tore Hauer, får sin debut og det lyder flott når Karius og Baktus fremføres med litt ekstra rytme fra CD-spiller og høyttalere.
– Nå har vi syv rekrutter som debuterer med egne nummer, og i dag får de korpsgenseren. Det er fin inspirasjon til videre innsats, sier Hauer, som på slutten av konserten får sin velfortjente blomsterkvast.
Og rekruttene har noe å se opp til og strekke seg imot.
– I år har vi seks musikanter som får sin velfortjente medalje og stjerne, sier Holmann, og så stiller grunnstammen i korpset opp til velfortjent heder og stor applaus.
Fellesnummer: Scenen fylles opp når alle musikantene spiller.
Feil i Oslo au
– Jeg er fra Eidskog, så å komme til Birkeland er omtrent som å komme hjem, sier Kari Ingelsrud med sin karakteristiske hedemarkdialekt.
Hun er dirigent for Birkenes hornmusikk. Og vi merker oss at dirigenten ikke spiller – hun speller. Til daglig speller hun klarinett i Kristiansand symfoniorkester.
– Birkeland er jo ei korps- og musikkbygd, og når vi speller konsert må vi alltid ha med noe av bygdas egen komponist, Geir Knutson. I dag fremføres han sammen med både Grieg og Mantzini, sier dirigenten.
Og så skjer det som ikke skal skje, men som er like sjarmerende hver gang. Midt i et nummer går det litt over styr, og det er ikke noe annet å gjøre enn å begynne på nytt.
– Det kan skje i symfoniorkesteret også, og da sier vi alltid at «det kan skje feil i Oslo, også», sier Ingelsrud til stor applaus.
Og så blir det mer applaus, etter hvert.
– Kari fortjener en stor takk, for hun gjør at det er moro både på øvelser og konserter, sier Arvid Falander når blomster skal deles ut.
Avskiltede musikanter
Restekorpset, bestående av selvavskiltede «gamle» musikanter stiller også opp. Av forskjellige grunner har de lagt instrumentene mer eller mindre på hylla, men det er hyggelig å møtes og spille på konsert.
– Det var veldig bra, dere kan jo fremdeles spelle, sier Ingelsrud som sier at de når som helst er velkommen tilbake.
