Det ble i sin tid diskutert på høyt nivå om det var diskriminerende å operere med mannsmøter og kvinneforeninger.
Debatten munnet ut i at det måtte være lovlig, uten å kalle det diskriminering.
– Men jeg vet at det er kvinner som har hatt lyst til å kle seg ut som menn for komme inn på mannsmøtene våre, sier Andreas Vollan.
Norsk misjonsselskap (NMS) har grepet tak i tre ungdommer for å holde liv i misjonsforeningen på Birkeland, sier Oddvar Glidje som sammen med Andreas Vollan og John Gunnar Raen lot seg gripe.
Syv i året
– Vi har satt oss fore å arrangere syv møter i året. To mannsmøter, et hellig trekongemøte og fire vanlige misjonsmøter, forteller Vollan.
Han nevner også at både bespisning og tale eller foredrag skal være litt spesielt på mannsmøtene.
– Så langt har vi hatt pizza, pølser, 12-øres og i dag ble det rømmegraut med spekemat og saft attåt, sier Vollan.
Og det kan minne litt om det som ble til overs når Jesus mettet fem tusen og det ble mye til overs. Komiteen kan kose seg med spekemat i lange tider.
Jakob Sande
I dag står også Jakob Sande på menyen. Svein Kleivene er hyret inn som Sandespesialist og formidler Jakob Sandes mange sider. Noen sider egner seg overhodet ikke på bedehuset, mens andre sider har fått plass i salmeboka.
– Han har faktisk tre salmer i den nye salmeboka, og av disse er vel «Det lyser i stille grender» allemannseie og best kjent, sier Kleivene.
Det hender at folk spør han om Jakob Sande var en kristen eller ikke.
– Da svarer jeg at det egentlig er et forferdelig spørsmål, for heldigvis er det andre instanser skal avgjøre hvem som er en kristen eller ikke, sier Kleivene og tar forsamlingen med på en tur gjennom Sandes noe brokete liv.
Det handler om når Gud holder fest i Fjaler, og sangen om Gubben og katta og så mange, mange flere som til sammen gir forsamlingen et interessant møte med forfatteren og dikteren.
Ord til ettertanke
Etter rømmegraut og passende tilbehør blir vi tatt med inn i Sandes religiøse verden.
– Det går an å slutte seg til Sandes ønske om «Gud unne oss nåden når vår time er forbi». Det er hvert fall det som gjelder for meg, og jeg ønsker at vi alle må få en velsignet påske hvor vi kan få se noe. Og dette noe må jo være den oppstandne, avslutter Kleivene.
Med femti staute mannsfolk hovedsakelig fra Birkenes skal man ikke være store profeten for å spå at mannmøtene på Birkeland er kommet for å bli selv om komiteen ikke vil røpe hvem som kommer på besøk på høstens mannsmøte.
