Håper på stor grad av små anbud. Eon vil ikke love noe.
– Det er best for Eon med små, lokale kontrakter. All erfaring fra Norge viser at det er best. I Setesdal får man mer vei for pengene når anbudene som legges ut er på rundt 30-70 millioner kroner. Og alle vet hvordan det gikk med E-18 utbyggingen fra Kristiansand til Grimstad, sier Vidar Flaa.
Man er ikke ukjent med vekkelsesmøter i Birkenes. I tidligere tider var nok vekkelsesmøtene mer av religiøs karakter. Nå gjelder det å vekke entusiasme og interesse for oppdrag i forbindelse med vindkraftutbyggingen i Birkenes, og det klarte Birkenes næringsforum og Prosjekt vindmuligheter da de arrangerte mulighetsmøte på hotellet.
Smått er godt
Vidar Flaa, som er medlem av styringsgruppa for Prosjekt vindmuligheter, er ikke i tvil om at Eon bør gå for flere små, i stedet for en stor kontrakt. Han trenger ikke bruke mange ord for å overbevise folk fra det lokale næringsliv.
Representanter fra Eon var også tilstede, men gav ikke uttrykk for verken det ene eller det andre.
– Vi gjør alt vi kan for å påvirke Eon i retning av å dele opp prosjektet i mindre biter, og jeg tror at de har forstått at anleggsbransjen i Norge er forskjellig fra Sverige og Tyskland. Infrastrukturen, som det er snakk om i første omgang, har en prislapp på omkring 150-250 millioner kroner. Vi arbeider for at en stor del av dette skal tilfalle det lokale næringsliv, sier Flaa.
Han forteller videre at det i første omgang nok blir mest bruk for skogsarbeidere og entreprenører. Skog skal fjernes og veier skal bygges med bruer og skjæringer. Hvis dette arbeidet overlates til lokale krefter vil det ikke være så mye behov for overnatting og matservering.
– Men når mastene skal på plass er det helt andre behov. Da kommer det arbeidere som skal ha full forpleining med både kost og losji, transport, elektriske kabler og sikker mye annet, sier Flaa.
ENGESLAND: – Vi håper fremdeles på lager og administrasjonssenter på Engesland, sier Trond Eirik Jaabæk i samtale med Iris Eski og Martin Westin fra Eon.
Vil være med
Nå mener han det er viktig at næringslivet i kommunen viser interesse og kommer på banen, selv om det for øyeblikket kanskje er litt vagt og ullent hvilke behov som skal dekkes og hvordan man skal vise interesse.
Maria Håkedal fra Marikken er også på plass, og spørsmålet til henne blir hva Marikken kan bidra med i denne sammenheng.
– Jeg vet ikke riktig ennå, men jeg skal nok finne på noe, sier Håkedal.
Det er en innstilling som Prosjekt vindmuligheter bifaller.
Glede og utvikling
Glød – Glede og Utvikling er slagordet til Åfjord kommune, og ordfører Vibeke Stjern (Ap) fra kommunen i Trøndelag gløder av glede og inspirasjon.
– Takket være vindkraft på Fosenhalvøya er Åfjord kommune blitt en bærekraftig og interessant kommune med sine 3.200 innbyggere. De siste ti år har vårt hovedfokus vært på vindkraft og ringvirkningene i lokalmiljøet, sier ordføreren.
Hun legger vekt på at samspill mellom alle tenkelige parter er vesentlig.
– Samspillet mellom kommunen, fylkeskommunen, Fylkesmannen, Statkraft, NTNU og det lokale næringsliv får ting til å skje. Og da tenker jeg på den generelle samfunnsutviklingen i Åfjord, og ikke bare vindkraft, sier Stjern.
Like viktig er kommunens evne og vilje til å legge til rette for næringslivet i kommunen. Når næringslivet trenger hjelp, så sier kommunen ja, påpeker hun. I Åfjord mener hun de på mange måter har klart å få fokus bort fra inntekter og økonomi.
Fokus ligger på utvikling og samarbeid med lokale og regionale krefter.
Ordføreren i Åfjord nevner også at det er godt med både næringsliv og kommune, men at det kan være viktig med spisskompetanse både på vindkraft og samfunnsutvikling. Derfor opprettet man Åfjord utvikling i kommunal regi.
I 2017 hadde Åfjord utvikling et budsjett på 3,9 millioner kroner allerede før investeringsbeslutningen fra Statkraft var tatt.
GRIP DAGEN: – Samarbeid og samspill er det viktigste råd jeg kan gi, sier ordfører i Åfjord kommune, Vibeke Stjern.
Fremdriftsplan
Nå venter Eon på klarsignal fra Olje- og Energidepartementet. Når tillatelsen foreligger begynner detaljplanleggingen og anbudsprosesser. Dette er satt opp til å skje inneværende eller neste år.
Når kalkyler og anbud er innhentet, fatter Eon sin investeringsbeslutning – forhåpentligvis i 2019.
Og så går det videre med alt det remmer og tøy kan holde. Prosjektet må nemlig være ferdigstilt og klar til drift i løpet av 2021. Dette på grunn av grønne sertifikater og statlige tilskudd.
