Underveis til Sydpolen

Astrid Furholt blir ikke første kvinne i Roald Amundsens skispor, men til Sydpolen skal hun.

Som Birkenesavisa tidligere har skrevet fikk Sydpol-ekspedisjonen en treig start, da dårlig vær gjorde at Astrid Furholt og Jan Sverre Sivertsen satt værfaste på Unionbreen. Fire dager mistet de før de ble fløyet ut til Rossbarrieren.

Der skulle de etter planen ta seg ut til iskanten, hvor Framheim en gang lå, før den ble slukt av havet på begynnelsen av 2000-tallet. Framheim var Roald Amundsens base i Hvalbukta, og utgangspunkt for nordmannens ekspedisjon til Sydpolen.

Når duoen så hadde kommet seg ut dit, skulle de gå samme vei tilbake. Nå er det klart at de ikke rekker ut til iskanten, og dermed blir bare deler av Amundsens rute gått opp av eventyreren fra Vegusdal. De har nå snudd, og er på vei til Sydpolen.

Feiret triumfen

På årsdagen for Amundsens Sydpoltriumf, 14. desember, finner Furholt og Sivertsen fram flagget fra bagasjen for å feire. De to er inne i et krevende parti, og det rapporteres om alt fra 30 til 200 centimeter nysnø i området. Det gjør skituren tung, men også krevende å velge trase med tanke på sprekker og andre ting duoen bør holde seg unna.

– Vi heiser i dag flagget av respekt for hva gamlegutta gjorde. Ingen over, og ingen ved siden av den prestasjonen. Det har i alle fall jeg funnet ut. Nå er det blytungt med masse snø i brefallet, og vi må gå fram og tilbake med utstyr for å komme oss videre, skriver Furholt i et reisebrev.

Samtidig står de midt i et slående naturlandskap som virkelig evner å ta pusten fra dem. De har slått opp teltet mellom Don Pedro Christoffersen-fjellet og Nansenfjellene.

– Det er så vakkert her at det er til å miste pusten. Vakrere sted å slite finner man neppe på denne kloden. Vi er utrolig takknemlige for å være her, skriver Furholt.

Nærkontakt med helten

Noen dager tidligere, 10. desember, fikk polfarerne nærkontakt med Amundsens historiske tur tilbake i 1911 og 1912.

– I dag har jeg vært på Bettytoppen. Jeg har fått oppdrag fra polarklubben å finne koordinatene på selve toppen der Roald Amundsen la ned sin varde for 100 år siden. Jeg har tatt masse bilder, og kikket meg rundt, sier Furholt i en talemelding fra Antarktis.

Ifølge Lars Ebbesen i Furholt og Sivertsens støtteapparat bygget Amundsen varden så eventuelle redningslag kunne navigere seg i terrenget.

– Det har vært en helt fantastisk dag. Det var egentlig en hviledag, og vi har brukt den på å finne varden som er det eneste kulturhistoriske minnet Norge har i Antarktis. Vi hadde ett annet, nemlig Framheim, men det har forsvunnet ut i havet, sier Furholt.

Flyttet plakett

Da Amundsen var på toppen for 100 år siden satt han fra seg en rekke gjenstander, blant annet en kanne med brensel som på årene har blitt litt rustet. Etter å ha funnet varden med gjenstandene reiste Furholt og Sivertsen opp på det som lenge har blitt ansett som Bettytoppen.

– På 90-tallet ble det satt ned en plakett på en varde på denne toppen, og i dag har vi brukt fire timer på å hente denne ned, og plassere den på riktig topp, sier hun.

Plaketten forteller om Amundsens brag i Sydpolen, og Fruholt er fornøyd med å ha plassert den på riktig plass. Varden som Amundsen fikk bygget står for øvrig like fjellstøtt i dag som for 100 år siden.

– Det har vært litt av en dag, og det er helt fantastisk å være her nede. Det har vært mye historisk sus, og kulturelle innslag på en hviledag i Antarktisk, sier Furholt.