Det skal disiplin til å være kunstnerektepar, og paret Thomassen har tydeligvis det.
– Vi spiser frokost klokka 08.00 og arbeider med hver våre ting fra klokka 8.30 til klokka 12. Og så jobber vi fast fra klokka 13 til klokka 15 igjen. For meg er disiplin en hovedsak, og må være det hvis jeg skal få satt ord på tanker og ideer. Man er heller ikke ukjent med kveldsarbeid, både på kontoret og ute i felten, for det man produserer må jo ut til folket, sier Tore Thomassen.
Den direkte foranledning til besøk hos Tore Thomassen, er utgivelsen av boka «Jørgens hender og føtter». Som de tre tidligere bøkene er også dette en barnebok. Etter å ha lest boken og kost seg med herlige illustrasjoner av Bon Tomme, ser man at det også kan gi grunnlag for adskillig refleksjon for voksne. Det tar kanskje 15-20 minutter å lese igjennom boka, men den kommer til stadighet fram i bevisstheten.
Avviser dypere mening
– Det er egentlig ikke noe dypere mening annet enn at boka er en fantasireise som skal sette tankene i sving. Ungene som jeg har testa boka på synes det er gøy, og fortellingen er lagt på et nivå hvor den enkelte selv kan ta seg videre, sier Thomassen, og forteller at han har sans for «Homo Ludens» – det lekende mennesket.
Og det er lekende, når Jørgens armer og bein begynner å leve sitt eget liv, men også et greit utgangspunkt for refleksjon og samtale. Godt voksne har vel opplevd at hendene ikke helt lystrer og både det ene og andre kan gå i tusen biter når det treffer gulvet. Barn vil gjerne være flinke og lykkes, ønsket om mestring er tydelig. Det kan være krevende å få kontroll på armer og ben.
– La kroppen få være kropp en stund. Jeg mener i den forbindelse at det er for tidlig å sette ungene på skolebenken i seksårsalderen. Det kan umulig bli nok lek når en seksåring kommer inn i skolesystemet. Og det kan bli kjedelig å være voksen hvis leken opphører. Jeg tror at hele samfunnet er avhengig av at noen leker, for ut fra leken kommer både oppdagelser og oppfinnelser, sier forfatteren.
Ernest Hemingway
– Hva er bakgrunnen for dine skriveferdigheter?
– Det begynte nok tidlig. Jeg stammet mye som barn og ungdom, men det var mye jeg gjerne ville ha sagt. Dermed ble det til at jeg tok pennen fatt, og fikk sagt det. Og jeg leste mye. Det var alt fra Davy Crockett til Hemingway og Dostojevskij, sier han, og forklarer:
– Jeg beundrer fremdeles Hemingway for hans knappe stil og evnen til å si ting mellom linjene, og Dostojevskij for måten han formidler tanker og følelser som mennesker tumler med.
Kanskje man treffer noe av denne knappe stilen og ting mellom linjene i barnebøkene hans, uten sammenligning med Dostojevskij for øvrig.
– Hvordan har du inntrykk av at bøkene dine blir tatt imot?
– Norsk kulturråd har gått til innkjøp av alle fire bøkene mine, og det er jo et slags kvalitetsstempel. Og det ligger vel i dagen at de som kommenterer boken overfor meg, gir positive kommentarer, så jeg har inntrykk av at de blir tatt vel imot, sier Thomassen.
Oppmuntret av lærer
Mange har et forhold til Tore Thomassen som visesanger, og da går det mye på egenprodusert stoff, og med bakgrunn i fagene kristendom, pedagogikk og musikk er man tydeligvis brukbar til litt av hvert.
– Jeg var så heldig å ha en lærer som oppmuntret meg i den retning, og den første visa ble utgitt i ei visebok da jeg var 17 år. Det var ei bibelvise, og det har jo blitt en del sånne i tidens løp. Men som visesanger blir det mye reising. Jeg er nok på turne og konserter omtrent en tredjedel av tiden, og så er jeg 2to tredjedeler hjemme, sier Thomassen, som mener at forandring i seg selv er motiverende.
Med et liv i stadig forandring kommer tanker og ideer, som kan omsettes til visetekster eller bøker.
For tiden er det den kulturelle skolesekken som står på programmet. Det er en forestilling om Luther som i anledning reformasjonsjubileet fremføres på skoler rundt om i hele landet. Dessuten brukes tiden til oppfølging av hans siste plateutgivelse, «Hellig og alminnelig». Noen ny barnebok er ikke på beddingen, men det er stadig noen bestillingsverk som må arbeides med.
– Ulike oppdrag og forskjellige tidsfrister gjør at disiplin er nødvendig, men ikke så mye disiplin at det går ut over det å være et lekende mennesker. Jeg tror nok at det på mange måter er leken som gir meg inspirasjon, innfall og innspill, sier Thomassen.
