Med Birkeland som springbrett til resten av verden.
Glassfiberen på Birkeland står snart i fare for å kunne gi skatteinntekter til Birkenes. De siste årene har gått med til å dekke tidligere års underskudd. Men nå er det snart ikke mere underskudd å avregne og med dagens marked og morgensdagens markedsutsikter er skatteinntekter innen rekkevidde.
Det ferdige produktet fra glassfiberen er glassfibertråd – 40 000 tonn årlig, og det er nok til å strekke rundt ekvator 400 ganger.
– Man produserer vel ikke glassfibertråd for å strekke det rundt ekvator?
– Nei, det ville vært meningsløst. Vårt produkt finner du i biler og i vindmøller. Cirka 30 prosent av vindmøllebladene i Europa er produsert av glassfiber fra Birkeland. Og det som ikke går til vindmøller, går hovedsakelig til bildeler, sier fabrikkdirektør Heine Østby.
Sprer kunnskap
Han har innvilget audiens for Birkenesavisa, og det var ikke vanskelig å få innpass.
– Vi er veldig interessert i å spre kunnskap i lokalsamfunnet, sier Østby.
Og noe kunnskap finnes nok. Det er ikke få ungdommer fra Birkenes som har fått mamma til å smøre matpakke for å gå på jobb for første gang – riktignok bare sommerjobb på glassfiberen. For mange har dette første møte med arbeidslivet. Noen har funnet ut at det var så trivelig å jobbe der, at videre utdanning var unødvendig – andre har fått verdifull erfaring, som er tatt med til videre utdannelse og jobb andre steder.
Vi har tydeligvis å gjøre med noe mere enn en lokal snekkerbedrift. Det er store dimensjoner både over konsernet og den lokale fabrikken. Hvert år tar man imot 2.000 trailere med råstoff. For menigmann ser råstoffet ut som steinpulver og når dette blir behandlet og bearbeidet på riktig måte, resulterer det i 2.000 trailere med glassfibertråd ut i den andre enden.
Ikke glemt
Eventyret startet i 1970 med fabrikken Norsk Glassfiber. Da var Elkem hovedaksjonær. Siden den gang har fabrikken vært innom Owens Corning, før det i 2012 ble kjøpt opp av Binani Group. Binani Group er et familieeid Indisk selskap, som også er store på gruvedrift og sementfabrikker. Glassfiberdelen av selskapet, som har omkring 1.500 ansatte er lokalisert til Europa, og har hovedkontor, og også produksjon i Battice i Belgia.
– Er det fare for drukne eller blir glemt i et så stort konsern?
– Ingen fare for det. Så lenge vi er konkurransedyktig på pris og kvalitet, og det er etterspørsel etter produktet, så lever vi godt. Men vi hadde neppe overlevd uten tilknytning til verdensmarkedet via Binani, sier Østby, og fortsettet:
– Glassfiber er stort i verden, og i den sammenheng blir vi nok for små hvis vi står alene. Binani er dessuten er langsiktig industriell og seriøs aktør, så vi føler det både trygt og ryddig i Norge og på Birkeland.
40 prosent kvinner
Harde fakta er at Glassfiberen på Birkeland har 200 ansatte, og Østby er stolt av at det er 40 prosent kvinner i arbeidsstokken. Det er kanskje ikke helt vanlig på en industriarbeidsplass. Dessuten er det hele 17 nasjoner representert på fabrikken.
– Det harmonerer godt med 17 nasjonaliteter på fabrikken. Vi er en del av et internasjonalt konsern, og da passer det godt med et internasjonalt miljø på fabrikken. Dessuten synes vi er en fornuftig at et internasjonalt konsern bidrar til integrering i samfunnet og særlig i nærmiljøet, sier Østby.
Da fabrikken startet i 1970 ble det hovedsakelig produsert glassfibermatter til bruk i båtindustrien. Med tanke på opp- og nedturer i den bransjen er det nok bra at man nå har andre bein å støtte seg til. Etter hvert er horisonten utvidet, og da har det blitt bedre og mere lønnsomt å produsere glassfibertråd, som det er forholdsvis stabil etterspørsel etter. Dette er et meget anvendelig halvfabrikata som andre fabrikker igjen smelter om og lager spesialdeler, som det måtte være behov for i for eksempel vindmøller eller biler.
Forutsigbare forhold
– Man hører ofte at lønnsnivå og statlige reguleringer gjør det for dyrt å produsere i Norge?
– Det er halve sannheten. Vi har tilgang til bærekraftig energi, stabile og forutsigbare forhold hva angår arbeidskraft og statlig rammebetingelser og norske produkter har generelt et godt renommé. Dessuten vil nok Parisavtalen med grønt skifte utfordre oss til å bli enda bedre, sier Østby.
– Er det galt å si at 3B Fibreglass er best i glassfiberklassen?
– Jeg kan vel ikke stå helt inne for den karakteristikken, men vi er stolte av energieffektiv produksjon og kraft basert på vannkraft, og vi vet at vi, sammenliknet med konkurrenter i bransjen har veldig energieffektive og miljøvennlige prosesser, og at produktkvaliteten er høy, sier Østby.
– Jeg vil tro at naboer og ektefeller er interessert i arbeidsmiljøet på glassfiberen?
– For meg er det både moralsk og etisk riktig å satse på at folk er friskere når de går herfra enn når de kommer. En meget ambisiøs målsetting, men den forteller litt om tenkningen. Men vi arbeider meget målbevisst i forhold til både fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Og vi ligger an til færre skader med fravær i år enn i fjor, sier han, og legger til:
– Selvfølgelig har vi regler for forskjellige ting, men vi prøver å bygge kompetanse og forståelse for helse, miljø og sikkerhet slik at alle tar vare på hverandre. Vi arbeider målrettet sammen med de ansatte med forbedrings- og tilretteleggingstiltak på en rekke området, og vi ser at sykefraværet går ned år for år, sier Østby.
Forventer automasjon
– Jeg kan ikke se noen krystallkule på pulten. Du har kanskje andre instrumenter til å se inn i fremtiden med?
– Det er ikke vanskelig å se at produksjonen på sikt blir enda mere automatisert enn i dag. Jeg tror ikke at antall ansatte ved fabrikken blir redusert, men det blir kanskje behov for en noe annen kompetanse i fremtiden. Det tar vi kontinuerlig høyde for, og har opplæringsprogrammer i bedriften, slik at dagens ansatte skal være rustet til å møte morgensdagens utfordringer og teknologi, sier han.
Evne til høy omstillingstakt blir like viktig fremover som det har vært de siste 10 årene, og produksjonskostnadene per kilo glassfiber er det som til syvende og sist er lakmustesten.
– Dette vil vi få til med ytterligere kapasitetsøkning, stadige programmer for produktivitets- og effektivitetsforbedringer, større satsing på robotisering, automasjon og digitalisering – og ikke minst gjennom å benytte den samlede kompetansen som ligger i arbeidsstyrken vår, avslutter Østby.
