Når idrettslaget på Herefoss fyller 90 år og det innbys til fest med kåseri av Thor Gotaas og Reidar Andreassen som hedersgjest, blir det Fest med stor F.
Thor Gotaas har skrevet bok om sørlandsekspressen Reidar Andreassen og hans meritter, og de som har hørt eller lest fra Gotaas tidligere, vet at det ikke mangler på små sidesprang og mer eller mindre sannferdige anekdoter og historier. Det skal godt gjøres å få med seg alt, for det som det normalt skulle brukes en time på, gjør han unna på en halv time.
Gotaas har skrevet 42 bøker. I følge Wikipedia er han særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mer enn vanlig, enten det gjelder som levemåte eller på fritiden. Gotaas gransker det seriøse og det kuriøse i folkelig kultur, og kombinerer detaljstudier med lange linjer for å søke ny historisk innsikt.
– Som folkeminnegransker er jeg spesielt interessert i mentalitetshistorie og skiftende holdninger, enten det er historisk, geografisk eller sosialt. Forfatterskapet omhandler emner som idrettshistorie, særlig skihistorie, vagabonder og taterfolket. Men boka om Reidar Andreassen er noe av det mest interessante jeg har skrevet, synes jeg selv, sier Gotaas som egentlig er cand.philol fra Universitetet i Oslo
Og med den detaljrikdom og historier i historien er det ikke vanskelig å forstå at det har vært interessant å arbeide med. Det er fornøyelig lesing, særlig når du hører stemmen til Gotaas i hodet, og prøver å lese i samme tempo som han snakker.
Har slått de beste i verden
– Er det noe spesielt som kjennetegner Reidar Andreassen som idrettsmann?
– Fem-milsløpere var kjent for å være innseige, og det kjennetegner Reidar. Han var en innseig, gjennomtrent, allsidig kroppsarbeider som var vanskelig å slå. Husk at Reidar Andreassen har slått de beste i verden, sier Gotaas.
– Dessuten var han allsidig. Det er ikke uten grunn at han fikk Egebergs ærespris i 1960, og den henger høyt. Reidar utmerket seg både i langrenn og friidrett.
På listen over idrettsutøvere som har mottatt denne, figurerer navn som Bjørn Wirkola, Hjallis, Oddvar Brå og Ole Einar Bjørndalen – sammen med vår egen Reidar Andreassen.
Visste det ikke
I løpet av kvelden med forskjellige taler, kommer det da også tydelig fram at Ådne K. Mykland og brødrene Andreassen – Ivar og Reidar, fremsto som et nærmest uslåelig team enten de løp stafett for Gry eller Herefoss. De fleste kjente stafetter som Holmenkollstafett, Monolitten og Eventyrstafetten er gjennomført med hederlig resultat.
– Det var noe eget med stafett. Selvfølgelig var det gøy å vinne individuelt, men noe helt spesielt å løpe – og gjerne vinne stafett sammen med kameratene, sier Reidar Andreassen.
Datter Janne Marit oppsummerte boka og festens fokus på sin far på denne måten:
– Det er jo i grunnen min barndom som er beskrevet i boka, og jeg visste nok ikke at pappa var så stor som han egentlig var, sa Janne Marit.
Det var nok mange som visste at Reidar Andreassen var stor – men at han var så stor, var det nok noen som ikke hadde fått med seg.
Gammel og ny tid møtes
Hvis professor Aarebrot skulle gjennomgått historien så hadde det blitt 90 år på 90 minutter. Kristen Rosåsen brukte nok ikke mere enn 30 minutter på å gi forsamlingen interessante glimt fra historien.
– I «gamle dager» var både diskos og spyd, langrenn og hopp og fotball og løping representert i idrettslaget. Nå er det vel stort sett fotball igjen av det gamle, og så er det satsa mye på løypenett på Øynaheia og Toplandsheia, forteller Rosåsen.
Klubben har fått støtte både fra lokale banker, fylkeskommunen og spillemidler til løypenettet. Til nå har man slitt ut to løypemaskiner, og den tredje er snart utslitt. Det er lagt ned over tre millioner kroner på heiene rundt Herefoss.
Men den nye tid kommer tydelig til syne når soknepresten og trialkjørere kommer hoppende opp trappene til scene med skinnende, blanke, flunka nye trialsykler. Idrettslaget og soknerådet samarbeider om noe så nymotens som trialklubb. Historien viser at idrettslaget alltid har fulgt med tiden.
– Og det er godt at vi har en gavmild bank når vi har en fattig kommune, sa varaordfører Anne Kari Birkeland, som ikke kunne love – men som nok signaliserte at både idrettslaget og trialgruppa kunne komme til å få bidrag i tiden som kommer.
Bankens gavmildhet kom tydelig til syne med sjekk både til trial og kunstgress.
– Birkenes sparebank er kundenes bank, og da er det naturlig å gi til gode formål. Og stort bedre enn trialklubb som nysatsing og kunstgress for det som allerede er, kan det vel ikke bli, sa Harald Flaa.
Leder i Herefoss idrettslag kvitterte for 490.000 kroner til kunstgress og 200.000 kroner til trial med takk og blomster.
– Dette var fenomenalt, og med mange planer, og banken i ryggen går vi frimodig videre, sa Frode Eikrem.
Konkurrenter og gode venner
Både idrettslaget Gry fra Vegusdal og Birkenes idrettslag stilte seg i rekken av gratulanter og takket for godt samarbeid gjennom nitti år. Jens Vellene var nok litt stolt over at både Ivar og Reidar Andreassen hadde deltatt for idrettslaget i Vegusdal og som medlemmer i IL Gry vunnet bronse i NM-stafetten i 1969. Oddvar Glidje måtte jo nevne at Birkenes idrettslag var to og et halvt år eldre enn idrettslaget på Herefoss.
– Konkurransen har alltid vært basert på samarbeid, og nå er skiskyttere fra Herefoss velkommen til å trene med våre skiskyttere, uten at det skal koste noe, sa Glidje.
Ådne K. Mykland kom også med hilsen og gode minner fra både individuelle konkurranser og samarbeid med både Ivar og Reidar i stafetter. Han la vekt på at det var mye moro og gildt i idretten, men at det var hardført og mye slit også.
Det er Andreas Holm som er leder av idrettslaget i jubileumsåret, og han har tydeligvis hatt litt å henge fingrene i. Han ble da også, sammen med resten av gode hjelpere berømmet for innsatsen.
– Og hvis det er noen som vil kjøpe boka, så er det bare å ta kontakt, sier Holm.