Rundt 35 beboere stilte politikerne til veggs på Søre Herefoss.
– Dette med avbøtende tiltak er litt merkelig. Hvorfor settes ikke disse inn her, hvor folk blir påvirket av utbygginga? Utfordringa er at vi verken har bruk for millionhus i tre, eller er villig til å ofre livskvaliteten for at Eon skal bygge vindturbiner, sier Nils Børre Kylland.
Spørsmålene er mange da et knippe politikere våger seg inn i løvens hule, bedehuset på Søre Herefoss torsdag kveld. Befolkninga i området har gjort det klart at de ikke særlig tilhengere av planene om å oppføre vindturbiner i syns avstand fra grenda.
– Fra mitt ståsted må kompensasjonen settes inn her, dersom det er mulig å kompensere for de plagene som dere påføres, sier Geir Colbjørnsen (Krf), og fortsetter:
– Problemet vårt er at vi ikke vet hvor stort støyproblemet blir. Jeg tror vi kan få det på et akseptabelt nivå dersom det holdes under grensa på 45 desibel. Ikke som et gjennomsnitt over tid, men som en maksimalgrense.
Frykter støyplager
Det er primært støyen beboerne er bekymret for. Erfaringene fra vindkraftverket på Lista gjør ikke bekymringene noe mindre. Der sliter en rekke beboere med støyplager fra vindturbinene. Grensa til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ikke en maksimalgrense, men et snitt over tid. En ytterligere skjerping av denne grensa må dermed gjøres gjennom en avtale med Eon.
– Støyen vil jo aldri framstå som et gjennomsnitt, for enten er den over eller så er den under. Vår utfordring er at vi nesten må forholde oss til hva fagfolkene sier om hvordan man blir påvirket av slik støy, sier Gunnar Høygilt (H).
12. desember skal kommunen møte NVE. Før den tid har ordfører Anders Christiansen (Ap) booket en buss som skal frakte politikere og andre interessenter til Lista. Der skal de med egne ører høre lyden av vindturbiner i det fjerne.
– Jeg blir nok ikke med på turen, for jeg har vært der ute før. Da møtte jeg beboere som både var plaget av støy, og beboere som synes det gikk greit. En av de sa at støyen var verst når det sluddet og var ned mot null grader, så jeg håper nesten det blir været når dere reiser, sier Høygilt.
Etterlyser alternativ
For Petter Ross (KrF) er spørsmålet om vindkraft i kommunen, ikke bare et spørsmål om vindturbiner, men et spørsmål om kommunens økonomi som helhet.
– Innbyggerne ville ikke inn i Nye Kristiansand, og nå har vi politikere kuttet og kuttet. Endelig har vi mulighet til å få noen inntekter. Vindkraftutbygging kan gi oss 125 millioner kroner på konto, men gi meg gjerne et alternativ som ikke innebærer et «nei» og null kroner på konto, sier han.
De rundt 35 beboerne som har møtt fram viser ikke særlig forståelse for det regnestykket.
– Vi vil heller betale dobbel eiendomsskatt, enn å risikere helsa. Ingen av dere har egne erfaringer med vindkraft, og da bør dere i det minste lytte til folk som har det. Man kan rett og slett ikke kompensere seg ut av slike ulemper, sier Janine Pallatino.
Sterk eiendomsrett
Hun har erfaring fra vindkraft i Tyskland, hvor det kom vindturbiner til hjemkommunen i et forsøk på å redde kommuneøkonomien. Ifølge henne ble verken økonomien reddet, eller innbyggernes helse særlig god.
– Vi bekymrer oss for våre barn, familie og venner. Vekter dere virkelig inntektene dere får fra vindkraft så tungt, at dere velger penger framfor oss? Det blir fryktelig dyrt for dere om vi her oppe får helseproblemer og blir uføre. Jeg vet det er verst tenkelig scenario, men det er realistisk, sier Ellen Sandkleiv som bor på Rislå.
Det får Colbjørnsen til å understreke at politikerne verken har skylapper, eller tar lett på bekymringene som beboerne bærer på. Mens han påpeker at avgjørelsen er vanskelig, mener Odd Gunnar Tveit (Frp) at beboerne glemmer at det finnes grunneiere som ønsker å utvikle eiendommene sine.
– For meg står eiendomsretten sterkt, og det bør være grunneier selv som bestemmer over sin egen eiendom, ikke naboene, sier Tveit.
– Har ikke jeg en rett til å ha eiendommen min her oppe i fred for støy, spør Kylland.
– Nei, svarer Tveit.
Sterke følelser
Han innrømmer likevel at det gjør inntrykk å høre på beboernes bekymringer, men han er sikker på at det ikke blir så ille som de frykter.
– Hadde jeg trodd det, ville også jeg sagt nei. Men jeg stoler på at NVE har kontroll på dette, sier Tveit.
Ordfører Christiansen er som kjent for, men utelukker ikke at han kan snu. Det skjer i så fall etter turen til Lista, og etter at NVE har sagt sitt 12. desember. Tre dager før kommunestyremøtet.
– Det er trist at dere er så sterkt imot vindkraft, og det virker som dere allerede nå får vondt av det som dere frykter kommer. Jeg tror ikke det blir så ille, sier han, og får umiddelbar respons:
– Det er fryktelig sårt å høre noe slikt. Du sitter ikke i vår stol, og du hadde ikke sagt noe slikt om det var din datter som var bekymret, sier Sandklev tydelig berørt.
