Slår fast at det bør være riksvei 41 som står for tur, nå som riksvei 9 har fått sin gule linje.
– Det er ikke ofte vi ser veier hvor standarden er bedre der hvor det er 60 kilometer i timen, enn der det er 80 kilometer i timen. Men det er det sannelig her, sier Ingebjørg Godskesen (Frp).
Stortingspolitikeren har tatt turen til Herefoss for å inspisere riksveien mellom Kristiansand og Kvitseid. Etter tips fra partifelle Mariann Slettene stopper de spesielt på Slettene, like før 60-sona tar til sør for Herefoss sentrum.
– Jeg har ikke sett tilsvarende noen andre plasser. Av og til oppfattes fartsgrensene som strenge, men det er absolutt ikke tilfellet her, sier Tor Andre Johnsen (Frp).
Snudd på hodet
Han sitter i transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, og har blitt med på turen for å få førstehånds kjennskap til veistrekninga. Like før 60-sona på Herefoss passerer riksveien tett inntil flere bolighus. Mens det er gul midtlinje i 60-sona, er det ingen midtlinje i 80-sona.
– Ting er virkelig snudd på hodet når veien blir bredere og fartsgrensa settes ned. Jeg synes det er uforsvarlig å ha 80-sone her, selv uten å ta hensyn til bebyggelsen, sier han.
I et av husene som ligger nærmest veien bor Geir Egeland. Han forteller at det til tider er skummelt å ferdes langs veien.
– Særlig rett her borte er det så smalt at når det er brøytekanter så får ikke barna lov til å gå til naboene, sier Egeland.
Avslag fra veivesenet
Beboerne har tidligere vært i kontakt med Statens vegvesen og bedt om at fartsgrensa settes ned, men det har de fått avslag på. Begrunnelsen skal være at det ikke er nok private avkjørsler på strekninga.
– Det provoserer meg at veivesenet stort sett arbeider for å sette ned fartsgrensa, men ikke har hvor det åpenbart er behov for det, sier Johnsen.
Han er viden kjent som forkjemper for høyere fartsgrenser, men påpeker at tilfellet på Herefoss er et eksempel på en ulogisk fartsgrense.
– Både Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å gjøre noe med de retningslinjene som Statens vegvesen styrer etter, for ting tyder på at de ikke er gode nok, sier han.
Kostnadsfritt
I første omgang ønsker delegasjonen fra Fremskrittspartiet å sette ned fartsgrensa på stedet. I praksis betyr det at dagens 60-sone utvides rundt én kilometer i sørgående retning.
– Det står i retningslinjene at man skal tilpasse farten, men det hjelper lite for den som blir påkjørt og drept. Her koster det ingenting å ordne opp i problemet, det er bare å flytte et skilt, sier Godskesen.
På Birkeland blir stortingspolitikerne tatt imot at teknisk sjef Halvor Nes på Kommunehuset. Han beskriver området nord for Søre Herefoss som det mest utfordrende langs riksvei 41 i Birkenes.
– Det er store behov langs veien, og som riksvei holder den ikke mål. VI er en kommune med mye tømmertransport, og da blir det fort trangt, sier Nes.
Inn i planene
Godskesen vil nå arbeide for at riksvei 41 blir tatt inn i neste nasjonal transportplan (NTP), som det nå arbeides med.
– I Åmli er veien rimelig bra, men slik er det ikke i Birkenes. Det er viktig at kommunen nå samarbeider for å få riksvei 41 inn i NTP. Du ser hva som har skjedd med riksvei 9 etter at kommunene presset på, sier Godskesen.
Hun mener riksvei 41 har falt for langt tilbake i bevisstheten, og mener det er på tid at noe blir gjort.
– Nå som ting går av seg selv på riksvei 9 og arbeidet snart er ferdig, mener jeg det er riksvei 41 sin tur til å bli utbedret. Jeg håper vi får veien inn i NPT, avslutter hun.
I tillegg til fartsgrensa på Herefoss, og svingene nord for Søre Herefoss dro Frp-delegasjonen til kirka på Birkenes. Godskesen har et håp om å få ferdigstilt gang- og sykkelstien i området som per i dag ender opp i ingenting.
