Åtte barn på flukt håper å få hjelp til leksene på Sana.
– Vi hadde ei som hjalp oss i fjor, og det fungerte veldig bra. I år kunne hun dessverre ikke, så nå håper vi noen andre vil hjelpe til, sier Caroline Skuggevik hos Sana Birkeland.
Tilknyttet mottaket på Birkeland er det for tida åtte barn på flukt går på barneskolen. En gang i uka får de leksehjelp på mottaket, men arbeidsmengden er stor og Skuggevik og de andre ansatte opplever å ikke strekke til.
– Foreldrene til disse barna går også gjerne selv på skole for å lære seg språket, og har derfor begrensede muligheter til å hjelpe barna selv, sier Skuggevik.
Akkurat nå samles skolebarna på mottaket hver mandag mellom skoleslutt og middagstid. Erfaringene Skuggevik bærer med seg er at både foreldre og barn setter pris på å få hjelp.
– De fleste foreldrene ønsker å klare seg selv, og ønsker å hjelpe barna selv med leksene, men de innser samtidig at det ikke er mulig. Vi har jo en viss utskifting av barna her, men de som har bodd her lenge behersker språket godt, sier hun.
Dermed er det langt fra alle som trenger språkhjelp, men som barn flest trenger de hjelp til å konsentrere seg, og forstå oppgavene.
– Det handler også om å sette seg ned med barna, og gi de den oppmerksomheten de trenger. For barn i barneskolen er det viktig at voksne følger med på leksene, sier Skuggevik, og legger til:
– Barna selv synes det er stas å komme hit for leksehjelp. For dem er det noe konkret og spesielt.
Hun kan fortelle at mottaket etter immigrantbølgen i fjor har opplevd at mange vil gjøre en frivillig innsats, men akkurat på leksehjelp har det et underskudd.
– Du må like å jobbe med barn, og gjerne ha bakgrunn fra skoleverket. Har du erfaring med egne barn, er du nok også kvalifisert til å hjelpe, sier Skuggevik.
