Tidligere rådmann i Kristiansand mener det nye inntektssystemet er perverst, grotesk og en bananrepublikk verdig.
– Endringene i inntektssystemet er ganske dramatiske. Det er ikke en objektiv vurdering som ligger til grunn, men et ønske om at de små kommunene skal gi opp, og slå seg sammen, sier Bjarne Jensen.
Den tidligere rådmannen i Kristiansand møter ikke så mye mer enn applaus når han gjester Birkeland, og nei-sidas folkemøte. Det er kun kort tid til folkeavstemminga, og Jensen er åpenbart riktig mann å hente inn for å styrke kampviljen.
– Forslaget innebærer at man tar fra de små kommunene, og gir til de store. Jan Tore Sanner kaller dette gaver til de kommunene som slår seg sammen, men i virkeligheten er det våre penger han bruker til triksing og miksing med velferdssamfunnet vårt, sier Jensen, og konkluderer:
– Det er ikke annet enn perverst, grotesk og ligner en bananrepublikk.
Et verdivalg
Professorens raljering med nytt inntektssystem faller i smak hos tilhørerne, og det gjør også hans andre argumenter mot kommunereformen.
– Allerede da jeg jobbet i Kristiansand kommune på 80-tallet samarbeidet regionen. Utviklingen siden den gang har vært fantastisk, og det har man altså klart med fem selvstendige kommuner. Nå sier man at det ikke går lenger, men det eneste man kan si med sikkerhet er at det har gått fantastisk bra til nå, sier han.
Jensen påpeker at det verken blir flere innbyggere, eller flere fagfolk, i regionen av en kommunesammenslåing. De blir bare annerledes fordelt. Generelt mener han alt blir annerledes fordelt, til fordel for sentrale strøk.
– Kommunereformen er egentlig et verdispørsmål knyttet til hva slags samfunn man ønsker å ha i framtida. Hvilken offentlig sektor vi skal ha, om vi vil ha spredt bosetting, og den slags, sier han.
Sentralisering venter
Sentralisering, svekket lokaldemokrati og privatisering mener han blir konsekvensene av en storkommune på Sørlandet.
– Større fagmiljøer fører til at kompetansearbeidsplasser flyttes til kommunesenteret. Hva skjer da med private bedrifter som blir igjen? De får i alle fall ikke noe løft. I Danmark beholdt man mange funksjoner ute i kommunene, men etter hvert fikk man større tro på stordriftsfordeler, sier han, og legger til:
– Det er lettere å sentralisere i en stor kommune og de få innbyggerne som hegner om sine tjenester ikke er en stor velgermasse.
Men hverdagen kommer
Før møtet er det satt ut stoler til 50 tilhørere, men arrangørene ser fort at det ikke rekker til. Rundt 70-80 engasjerte nei-tilhengere dukker opp, og et par som vil stemme ja 6. juni.
– Vi i Birkenes er kjent for å ha god tjenester innen helse, velferd og skole. Nå strekker ikke pengene til lenger, og derfor har vi arbeidet for å sikre disse tjenestene gjennom intensjonsavtalen. Det er ikke en avtale du bør latterliggjøre, for politikerne har et sterkt ønske om å oppfylle den, sier varaordfører Anne Kari Birkeland (KrF).
Jensen på sin side mener nemlig at hverdagen vil innhente avtalen, den dagen pengene tar slutt. Da venter harde prioriteringer, mener han.
– Er det noen her som er så naive at de ikke tror kommunene vil fortsette å streve med pengene? Det blir ikke en krone ekstra, men pengene fordeles annerledes. Nå brukes inntektssystemet til å fremme politiske mål, ikke finansiere velferden slik pengene skal, sier han, og konkluderer:
– Det er ikke en klok politikk, og det skal bli spennende å se om dette overlever stortingsvalget.
