Du har sett henne overalt, om det er «Allsang på jordet», toppturer, eller UKM. Ja, på det aller meste som skjer innenfor kultur, idrett og folkehelse har Wenche hatt en finger med i spillet, – helt siden 1996. En «æra» er over når Wenche gir seg i løpet av kort tid. Det er neppe noen som har betydd mer for kulturlivet i Birkenes enn Wenche.
Hun passerte 67 år i september, og ble egentlig pensjonist fra 1. november. Hun jobbet på pensjonistvilkår frem til nyttår. Nå på nyåret er planen å være tilgjengelig i en overlappingsperiode for å lære opp arvtakeren, datteren Siril, i jobben.
– Vi får se hvor langt tid det trengs for opplæringa. Enkelte ting krever opplæring. Det er årshjul, frister, planarbeid og søknader som hun må settes inn i. Jeg forteller hva jeg har gjort, og hvordan. Så må hun finne sin måte å løse jobben på, sier Wenche.
– Noen ting går etter faste planer, andre ganger må du bare hive deg rundt. Slik som i dag, da fikk vi beskjed om at Leif Olaf Nyhaven hadde kjørt skispor på Tobias Jorde. Da må vi ut i full fart og legge til rette for skilek på jordet for barna.
Wenche er utdanna adjunkt og jobba som lærer noen år, før hun begynte i jobben som kulturleder ved nyttår i 1996. Da kom hun fra jobben som lærer ved Lillesand Ungdomsskole. Utdanninga si har hun fra Idrettshøyskolen i Oslo og lærerhøyskolen i Kristiansand.
En livsstil
Bortsett fra to år hvor hun jobba som prosjektleder for «Sørlandet i 100», fra 2000 til 2002, så har hun helt siden 1996 satt sitt solide preg på kommunen gjennom sin innsats for kultur, idrett og frivillighetsarbeid.
– Det har blitt noen år ja, medgir hun.
– Blir det en jobb – eller mer en livsstil?
– Jo, det blir vel egentlig det. Det har ikke vært en 08-16 jobb akkurat. Det visste jeg allerede da jeg tok jobben, men det har vært greit. Arbeid med kultur og frivillighet i et lokalmiljø, det skjer på fritida.
– Jeg har etter hvert blitt flinkere til å avspasere. Spesielt i starten jobba jeg nok for mye. Men det er likevel en fleksibel jobb.
– Du må ha et hjerte for bygda. Det følger deg i jobben. Det er en god følelse å se at jobben du gjør bidrar til å skape en god plass å vokse opp. Arbeidet gir glede. Jeg har aldri grua meg for å gå på jobb. Det er en jobb som gir mye. Du gir mye av deg selv, men det gir mye tilbake også.
– Det har vært gøy å være med på så mange givende prosjekter. Gjennom årene har vi lagd mange oppsettinger sammen med lag, foreninger og frivillige.
Av store oppsettinger Wenche har vært med på i disse årene kan vi nevne «Tertitten» i 1996, i forbindelse med 100 års jubileet til Lillesand-Flaksvandbanen, og «Tusenårsreisen» i 2000. På disse to prosjektene var Wenche prosjektleder. I andre større satsinger har Wenche bidratt mye med praktisk hjelp og støtte, blant annet til Ungdomslaget på oppsettinger som «Fame», «Lofthus» og nå i fjor elvespelet «Bråde». For en del år siden hadde vi årlige kulturfester ofte sammen med Birkeland storband og store artister som Wenche Myhre, Hanne Krogh, Tor Endresen med flere. På grunn av utfordrende økonomi måtte man redusere flere tiltak for en del år siden.
– Det er veldig gøy å være med på å skape noe som gir en god opplevelse. Sammen får vi noe til, slår hun fast.
UKM er og et stort arrangement som har betydd mye. Det kommer ikke av seg selv. Det å jobbe med dette sammen med ungdommene gir meg mye. Det å være med, sammen med så mange positive ungdommer som gir av seg selv er givende.
– Det er godt å se at det kommer mange nye UKM-frivillige. De tar ansvar, og får være med å bidra. Det var UKM-møte i går uten at jeg var med. Det var litt rart. Må jo opp og se det – det blir gøy.
Friluftsliv og folkehelse er også noe som står Wenche nært.
– Vi har 35 mil merka turløyper, over 20 gapahuker og populære toppturer. Her har vi mye å tak-ke idrettslagene, og pensjonistgrupper for arbeidet de legger ned. Det er moro å se at så mange bruker det. Det er virkelig folkehelse i hvert steg, sier Wenche
Hun vil også trekke fram de populære friluftsområdene.
– På Tobias Jorde har vi fått gjort mye. Her har vi fått på plass scene, lekeplass og gapahuk. Det er moro å se at området blir brukt og satt pris på. De siste 10-12 åra har jeg også jobba mye med tiltak i Berse, Elveplassen og på Flakkeheia. Det siste som kom på plass nå like før jul var solcellelys langs deler av elvestien. I tillegg har Dagsturhytta vært et spennende prosjekt, i godt samarbeid med Herefoss IL, forteller hun.
– Birkelandsdagene har utvikla seg veldig bra fra starten til nå. Alt dette hadde ikke vært mulig uten lag og foreningers innsats. Jeg har bare fått lov til å være med som koordinator, sier hun noe beskjedent.
JA-mennesker og aktive lag
– Det å samarbeide med JA-mennesker er bra. Kommunen skal være glad for oppegående lag og foreninger som legger ned et stort arbeid. Det er mange som bidrar til å skape en god kommune å bo i.
– Birkenes har vært en foregangskommune i forhold til å legge til rette for friluftsaktiviteter og turstier. Andre kommuner har sett til oss og kommer etter. Vi har også vært en foregangskom-mune innen UKM, og i mange år har vi arrangert det største UKM på Sørlandet. Dette er takket være at ungdommene er med og former og gjennomfører arrangementet, sier Wenche.
– Kan du si litt om hvordan du jobber?
– I en slik jobb kan du ikke være byråkrat på et kontor og jobbe til 15.00. Jeg er en «do»-er, og synes det er viktig å gjennomføre ting. Mottoet mitt er «Godt gjort er bedre enn godt sagt»
Man ser Wenche på de fleste tilstelninger og aktiviteter i Birkenes kommune. Men det er mye arbeid hun har stått bak som man nødvendigvis ikke har sett. Det er politisk behandling av saker, rapporteringer, møter, diverse søknader, planarbeid og planlegging. Joker Fritidsklubb og Biblioteket er også en del av kultur. Tidligere var det også en ansatt i museumssaker som var en del av avdelingen. Joker Fritidsklubb har i alle år vært en viktig arena for ungdom og vi har vært heldige i Birkenes som har hatt meget gode ungdomsledere opp gjennom alle de årene Joker har eksistert og som har skapt et godt miljø på klubben.
– En viktig del av jobben er å hjelpe lag og foreninger med søkeprosess for spillemidler og andre tilskudd. Det er mange midler å søke om, og mange frister, regler og vedlegg å tenke på.
– Jeg synes flere midler burde vært styrt ned fra fylke og stat til kommunenivå. Det finnes penger i Norge. Men for lite av midlene kommer ned til kommunen som har det direkte arbeidet med folket.
Vil kjenne på pensjonistlivet en stund
– Hva nå. Hvordan blir livet som pensjonist?
– Nå har jeg ikke slutta helt ennå, så jeg har ikke følt på pensjonistlivet ennå. Nå vil jeg først ha en lang pause, og ikke si ja til så mye. Men jeg er ikke en person som synker ned i sofaen og ser på TV. Jeg må gjøre noe etter hvert, men først trenger jeg en pause.
– Nå ser jeg fram til å gjøre noe annet på dagtid. Ikke måtte gå på jobb, men heller ta en tur på Øynaheia på dagtid. Slike ting gleder jeg meg til. Vi har og ei hytte på Rauland, og vil gjerne bruke den litt mer. Ellers elsker jeg å bruke tid med barnebarn. Vi har seks, snart syv barnebarn. Det er kjempegøy å følge dem opp. Det vil jeg gjøre mer av, men ikke hele tida. Jeg vil og gjøre mer for meg selv. Gå turer, bruke «Kilden», og andre kulturtilbud mer.
– Det er godt å gjøre noe. Jeg vil sikkert stikke opp med ei postkasse til Toppturene, men ikke fordi jeg må, men bare fordi jeg er på tur. Kanskje jeg etter hvert blir med i pensjonistgruppa som rydder stier.
Tok tidlig lederansvar
Wenche har vokst opp med idrett og frivillighet, og lærte det tidlig. Hun var turntrener allerede som 12-åring, og har vært innom trener- og lederoppgaver innenfor både turn, barneidrett, volleyball, ski, skiskyting og friidrett. På nasjonalt nivå var hun visepresident i skiskytterforbundet fra 2005 til 2010. For egen del som aktiv så spilte hun volleyball på øverste nivå for NIHI og KSI. (idrettslagene til Norges Idretthøyskole og kvinneligstudentenes idrettslag). I 1979 ble hun Norsk seriemester med NIHI. Dette førte henne også ut i Europa, hvor hun fikk spille Europa-cupkamper. For Birkenes IL var hun spillende trener på nest øverste nivå.
Får mye ut av lite
Vi hører ofte at Birkenes kommune er blant kommunene som bruker minst penger på kultur. Men at de likevel får mye ut av pengene.
– Det skyldes at de frivillige gjør mye. Det er ganske unikt hvordan idrettslagene driver. Andre kommuner har mer eieransvar og kostnader med drift av idrettsanlegg. Vi må være veldig glad og takknemlig for den innsatsen idrettslagene legger ned. Tenk for et forebyggende arbeid de legger ned i forhold til aktiviteter for barn og ungdom, i tillegg til både å eie og drifte alle anleggene. Det er ikke bare idrettslagene som bidrar stort for å skape et godt lokalsamfunn. Både speider, kor, musikk, menighetsarbeid, 4H, museum og mange andre bidrar i aller høyeste grad til at Birkenes er en kommune med et rikt tilbud av fritidsaktiviteter som er viktige for at både store og små trives, opplever mestring og sosialt fellesskap.
– Jeg er evig takknemlig for det gode samarbeidet jeg har hatt med frivillige foreninger og enkeltpersoner opp gjennom årene, så tusen takk alle sammen.
– Det har gitt meg stor glede å bidra til opplevelser som gir glede til andre og å få jobbe med prosjekter som utvikler lokalsamfunnet vårt. Nå gleder jeg meg til pensjonisttilværelsen og gir med glede stafettpinnen videre til Siril og ønsker henne lykke til i en givende, spennende og variert jobb.
