Birkeneshallen fyltes av toner fra Birkenes Hornmusikk allerede før programmet startet. Musikerne spilte mens folk fant plassene sine, og snart var salen nesten helt full. Kun noen få rader på galleriet stod tomme, og en av de fremmøtte bemerket at kanskje mange hadde valgt å feire dagen hjemme eller på hytta. Likevel er det nettopp slike kvelder som minner oss på betydningen av fellesskap – dette er en dag for alle, og et felles løft for lokalsamfunnet.
Programmet ble åpnet av Henrik Økland, som introduserte kveldens konferansierer – Emma og Maja. Jentene tok scenen med imponerende trygghet, som om de hadde gjort dette hele livet.
De hilste høytidelig til musikerne og trakk frem at noen av dem har spilt i korpset i over 50 år. Med et lekent glimt i øyet kastet de også inn godteri i salen – noe som skapte stor stemning blant barna og satte tonen for en kveld med både varme og smil.
Deretter tok Per Gunnar Knutson fra Birkenes Hornmusikk ordet og introduserte kveldens musikalske verk. I anledning 80-årsmarkeringen for frigjøringen etter andre verdenskrig, hadde korpset valgt tre stykker med historisk tyngde. Han fortalte blant annet om «Norge, mitt Norge», som ble sunget av unge motstandere før henrettelsen i Trondheim. Han delte også en sterk fortelling om hvordan korpset i 1949 ble anklaget for «terror mot NS» etter å ha spilt kongesangen under en øvelse – og hvordan en forståelsesfull lensmann lot dem fortsette å spille.
Etter de sterke historiske tonene, ble stemningen løftet da kulturskolens danse-kolektiv inntok scenen. Konferansierene oppfordret publikum til å bli med – og hele salen reiste seg, danset og klappet. Denne energien, midt i en lang feiringsdag, ga publikum nytt liv og glede.
Julie Bjørnstad trollbandt deretter salen med sin vakre og rene sang. Publikum satt musestille – beveget av det hun formidlet med stemmen sin.
Kvelden fortsatte med utdeling av premier for innslag i folketoget.
Vinnere i år ble Idrettslaget, Norsk Kafé og Speiderne – for sine engasjerende og inspirerende bidrag.
Allsang: Lille Norge
I pausen hadde Speiderne stelt i stand en rikholdig kafé med brus, kaffe, boller, kaker og sandwicher i alle varianter. Lukten av fersk kaffe og nybakt boller fylte gangen. Foreldre, barn og besteforeldre samlet seg rundt bordene, smilte, gratulerte hverandre med dagen og delte inntrykk. Mange diskuterte kveldens innslag og gledet seg over fellesskapet.
Så kom kveldens hovedtale, holdt av Tone Holman. Hun åpnet med varme ord om Birkeland og hvor inkluderende feiringen her er – spesielt for dem som kanskje ellers sitter alene. Hennes budskap dreide seg om barna som samfunnets fremste ressurs. Med en blanding av humor, personlige historier og alvorlige refleksjoner, løftet hun fram behovet for sterkere voksne og mer ansvar til barna i en tid preget av skjermbruk og mentale utfordringer.
Flere ganger under talen ropte barn fra salen «Tone! Tone!» og vinket entusiastisk til henne. Det var et rørende tegn på hvor sterkt båndet mellom Tona og de yngste er. Kjærligheten var tydelig – både i ordene og i blikkene.
Mot slutten av talen inviterte hun elever fra 4. klasse til scenen. Sammen med Geir Knutson fremførte de en sang – og bidro med både glede og symbolikk: barna er ikke bare fremtiden, de er en levende del av nåtiden.
Etter felles allsang av «Birkelandssangen» tok ordfører Arild Windsland ordet:
— Nå er vi kommet til det i programmet der vi skal dele ut priser. Dette synes jeg er veldig stas å få lov til å være med på. Det handler om å hedre personer i bygda vår for det de har gjort, og som har beriket oss andre, sa han fra scenen.
Deretter ble Ungbirken 2024 delt ut av kommunens nye kulturrådgiver Siril Flaa Kirkeholmen. Prisen gikk til Elias Gumpen Engesland (16), som i løpet av sesongen 2024/2025 har utmerket seg i langrenn med imponerende resultater både nasjonalt og regionalt, og samtidig bidrar sosialt i klubben og som trener for de yngste.
Deretter ble Kulturblomsten 2024 delt ut til Inger Skåre og Tone Holman — to sterke kulturbærere i Birkenes: Inger for sitt mangeårige arbeid med historiske skoleturer og formidling av krigshistorie, Tone for sitt inspirerende og inkluderende arbeid som dirigent i Birkenes Musikkorps.
Mot slutten av kvelden gikk Anette Lyngbø på scenen og fremførte egne låter. Et levende og talentfullt musikalsk innslag – fullt av tilstedeværelse, styrke og varme. Publikum tok imot med åpne hjerter. Noen smilte, noen tørket en tåre – og alle var med.
Før den avsluttende allsangen ble det delt ut blomster til alle som hadde bidratt til gjennomføringen av kvelden – enten de stod på scenen, spilte musikk, ledet arrangementet, organiserte bak kulissene, bar rekvisitter eller sørget for teknikken. Blomstene var en varm takk for dugnadsinnsatsen som gjorde kvelden mulig – et fellesskap i praksis.
Deretter alle reiste seg for å synge «Ja, vi elsker». Ikke som publikummere, men som deltakere i noe større – et øyeblikk av enhet som ga gjenklang i hjertet av Birkenes.
Kvelden i Birkeneshallen ble en påminnelse om alt det gode vi skaper sammen – på scenen, i salen og mellom menneskene.
