– Kjære Herefossinger. Gratulerer med dagen!
Å bli spurt om å holde en hovedtale på 17. mai – det skal jeg ærlig innrømme er et øyeblikk av stolthet, men også med litt frykt. For det er – og det skal føles som – et stort og ærefullt oppdrag – på tross alt – en av Norges fineste dager!
Og det er vår dag! En dag som vi skal bruke til å minnes vår historie – men også feire vår frihet. Men det er også en dag der vi må bruke anledningen til å tenke over det som ligger foran oss.
For vår dag, vår egen grunnlovsdag, er formet av vår fortid. Det som ligger bak oss. Så lever vi i nåtid, men hvordan vi forvalter nåtid kan forandre vår fremtid. For nåtiden er bare en hengsel som forbinder fortid og fremtid.
Vår fortid er rik.
En historie som består av mange puslebiter. Vi har blant annet hatt steinalder, bronsealder, jernalder, romertid, folkevandringstid, vikingetid, høymiddelalder, senmiddelalder, unionstid, okkupasjonstid og korona-tid. Samlet utgjør dette historien vår. Vår fortid.
Og vi er den nasjonen vi er – fordi enkeltmennesker på ulike tidspunkter i vår historie har foretatt handlinger eller utrettet ting som har preget Norge. Mennesker som på forskjellig vis har formet vårt styresett, vårt selvbilde og vår væremåte. Og vi kjenner jo til mange av dem.
Wergeland – sterk forsvarer av vår frihet, våre verdier og en som gjorde grunnloven til vårt samlingsmerke. Så skal vi også huske at han kjempet FOR menneskeverd og MOT fordommer. Han ønsket full religionsfrihet. Og han gikk i spissen for å fjerne paragrafen i grunnloven av 1814, som nektet jøder adgang til riket. Han kjempet for toleranse.
Bjørnson – en vi forbinder med: ja, vi elsker og barnetog på 17. mai. Han kjempet også for vår frihet. Han skrev: Ja, vi elsker – i raseri mot svenskene nettopp for å sikre norsk selvstendighet. Men han kjempet også for andre typer friheter. Han ønsket stemmerett for kvinner og en allmenn juryordning.
Og vi har levd med ulike friheter, og våre eldre generasjoner har kjent det hardt på kroppen. I 1940 da Norge gikk inn i okkupasjonsår – fikk menn, kvinner og barn erfare hva frihet eller ufrihet faktisk er. De fikk også erfare hvor stor en offervilje som ligger i å få frihet tilbake. Og i 1940, på nettopp 17. mai – leste Nordahl Grieg et dikt opp fra NRKs radiostasjon.
Diktet heter: I dag står flaggstangen naken
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.
Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.
Og Herefoss har skrevet seg inn i historien – med sin kamp for frihet, hjelp og håp. En historie med hjelpnemd og mostandsrørsla. Og i dag skal vi minnes våre falne, men også de som satt fanget.
Og på grunn av kamper som er kjempet før oss – kunne vi den 8. mai i år feire 80 år i frihet, og i dag kan vi feire vår frihet, vår grunnlov og vårt land.
Vår nåtid – det er en urolig tid.
Ja, vi lever i et av verdens sterkeste og beste demokrati. Vi lever i et av verdens rikeste land, og vi er verdenstoppen på forventet levealder.
Men vi står også i en urolig tid. Land står i krig og møter store humanitære kriser. Blant annet Ukraina, Israel og Palestina, Syria, Sudan, Haiti, Myanmar, Afghanistan, Jemen og Vanuatu.
VI utfordres på sikkerhetspolitikk, internasjonal handel og klimautfordringer.
For første gang på 20 år er det færre demokrati enn autokrati i verden. Det vil at den politiske makten er samlet i hendene på enkeltperson eller en liten gruppe, fremfor at folket styrer.
Og det er i en urolig tid vi skal huske vår fortid. At Norge er bygd samhold og solidaritet. Her er vi i Birkenes kanskje ekstra heldige. Vi er kjent for vår dugnadsånd. Selve ordet betyr ‘hjelp eller støtte’, og i praksis handler det om at vi er vant til å gjøre en innsats for fellesskapets skyld. Og her må vel neste Herefoss være på elitelaget. Jeg har ikke tid nok til å rekke over alt dere driver med, men her er jo fantastiske idrettsanlegg, skianlegg, badeanlegg – dere har tatt ansvar for dagsturhytta – og jaggu er dere ikke snauere enn at dere maler skolen også. Og det er jo dette som gjør Birkenes og Herefoss til en heimstad. En plass der vi har vår identitet og hvor vi bygger våre verdier.
Og det er dette vi skal bygge på når vi står i en urolig tid. Vi skal fortsett å hjelpe og støtte – hverandre. Og vi skal fortsette å gjøre en innsats for felleskapets skyld.
Vi skal huske – at vi lever på én klode og vi er bundet sammen i et skjebnefellesskap. Vi må ikke lukke Norge, søke etter nasjonalisme, mistillit eller utvikle redsel for verden rundt oss. For selv om vi blir satt på prøve. Som enkeltmennesker, som samfunn, som nasjon og som verdenssamfunn så skal vi huske vår historie.
Vi skal også huske at forfedre var sterke forsvarere av solidaritet med undertrykte, et kulturelt mangfold og frihet for alle. Vi skal også huske de som ofret for oss under 2. verdenskrig, og som ga oss den verdifulle friheten og de verdiene vi har i dag. Og den er den fremtiden vi har ansvaret for å bygge videre på.
Vi skal feire verdiene våre, og de vi opplever som en del av vår felles identitet. FRIHET, DEMOKRATI OG TILLIT. Vi skal vi samtidig bruke dagen til å ruste for en felles kamp – vi former vår egen fremtiden med de verdiene som har bygd Norge i fortid og frem til nåtid.
Kjære Herefoss – gratulerer med grunnlovens, barnas og fremtidens dag!
