Etter at arbeidet på Håstølknuten var fullført, kom Eystein Greibrokk bort til meg på Heimdal for å gjøre et intervju og snakke litt om hans allsidige virksomhet. Først må jeg si: Jeg har sjelden hatt samtale med en så interessant person, samtidig som han hadde veldig sans for humor.
Vi var på bølgelengde fra første stund. Og han ga seg god tid; fra klokka to til klokka fem denne onsdags-ettermiddagen.
Han ville gjerne se skolehuset først, og der hadde vi mye felles. Han hadde også gått på en liten grendeskole og var med som 6-åring pga. at en eldre lekekamerat allerede gikk på skolen. Vi så på skrivebøker med løkkeskrift som senere blei erstatta av formskrift og vi vurderte pennesplittene som blei brukt på 1950-tallet. Vi studerte en innretning som de også hadde på skolen i Grendi, som heter tellurium. Den viser sola, jorda og månen og deres bevegelser og posisjoner ved sol- og måneformørkelse. Vi beundra Norgeskartet fra 1925 der både Setesdalsbanen og Lillesand-Flaksvandbanen er tegna inn.
Utenfor kom han med gode råd til hvordan en delvis kollapsa grunnmur kunne fikses.
Tilbake på gårdstunet fikk jeg høre deler av Greibrokk sin livshistorie. Han gikk på Dømmesmoen og tenkte å bli anleggsgartner eller noe i den retning. Men far hans blei dessverre plutselig syk, og da måtte Eystein som eldstemann heim og overta drifta av gården. På 1970-tallet var det optimisme i landbruket, og han bygde ny driftsbygning, men utover på 1990-tallet blei økonomien dårligere og han så seg om etter tilleggsinntekter. Han begynte da så smått med murerjobber i lokalmiljøet, samtidig som han holdt på med gårdsdrifta til 2005.
Greibrokk blei invitert på steingjerdekurs og senere tok han leirmuringskurs i Stor-Elvdal.
Og det «balla på seg». Han lærte også å restaurere grunnmurer, varder, piper og ildsteder i gamle bygninger og fikk etter hvert mange oppdrag med å bygge eller utbedre bakerovner. Han fortalte at han har en spesiell interesse for leirmuring som han konsekvent bruker ved restaurering av bakerovner. På spørsmål om han kjøper leire, var svaret NEI.
Han oppsøker steder der det finnes leire enten i maritime områder eller i innlandet, og henter den ut selv. Ved leiting etter leire ser han etter formasjoner i terrenget og signalplanter som indikerer at der finnes leire, for eksempel hestehov – som på nynorsk heter leirfivel – og gråor. Mye av kunnskapen om bruk av leire var delvis glemt.
På spørsmål om hvor i landet han hadde jobba, svarte han: Jeg har hatt jobber fra Lindesnes til Svalbard – eller for å si det mer konkret. Jeg har hatt oppdrag i alle fylker unntatt tidligere Hedmark fylke.
Tre timer gikk fort. Som avslutning var han inne i gårdsbygningen og sjekket tilstanden til gråsteinspipa med både skorstein og bakerovn fra 1867. Konklusjonen var at bakerovnen var så utbrent og ødelagt at den ville han ikke anbefale å restaurere. Gråsteinspipa derimot kunne utbedres ved å ta seg opp gjennom pipeløpet og tette alle feil og eventuelle åpninger innenfra.
Og til slutt fikk lattermusklene en omgang. Greibrokk fortalte at han for noen år siden måtte ta en brokkoperasjon. Da var det ikke til å komme utenom at her måtte det bli assosiasjoner til etternavnet hans, og det ble spøkt med etter operasjonen på sykehuset at det så ut til å ha vært en «grei-brokk operasjon».
Olav Heimdal
________________
Brukerskapt
