Minnestøtta over krigsveteranen fra 1814 – Gjerulf Engesland

 

Også i år ble det på 8. mai holdt tale og lagt ned krans ved minnestøtta over løytnant Knut Mykland ved Vegusdal kyrkje. Han døde etter å ha blitt såra i kamp mot tyskerne ved Åndalsnes i april 1940. Få meter unna står ei langt eldre støtte, reist til minne om Gjerulf Engesland, som kjempa mot svenskene i grunnlovsåret 1814. I bygda synes historia om denne krigsveteranen, og hvem som fikk reist minnestøtta, ganske så ukjent.

I slutten av april i 1884 kunne man i ei rekke norske aviser lese om en lokal krigsveteran, som det var søkt Stortinget om pensjon til.

Veteranen var den da 92 år gamle Gjerulf Tallaksen Engesland. Han hadde vært med i de kjente trefningene ved Kjølberg bro i Østfold i august 1814.

Gjerulf var ungkar da han deltok i slaget mot svenskene i grunnlovsåret.

I7. mai i 1814, for 210 år siden, skreiv eidsvollsmennene under den nye grunnloven vår. Men Norges framtid viste seg fortsatt å være uavklart. I nærmere 300 år hadde Norge vært i union med Danmark, styrt av enevoldskongene i København. Men gjennom de voldsomme Napoleons-krigene som herja i Europa fra 1802 og framover, hadde Danmark stilt seg på taperen Napoleons side. Annerledes var det med Sverige, som var på vinnersida sammen med blant anna England og Russland.

Allerede i januar 1814 var Kiel-traktaten forhandla fram. Ifølge denne skulle Norge havne i union med Sverige. Traktaten ble ikke godtatt i Norge, og danske Frederik 6. kjempa for å ha Norge under si trone.

Sommeren i 1814 havna Norge i en to uker lang krig med Sverige og deres hærfører, prins Karl Johan.

Det var i denne krigen som Gjerulf Tallaksen Engesland var soldat. Og fra det aller siste slaget ved Kjølberg bro har vi hans egen beretning. Den er fortalt i en gammel avisartikkel, publisert i Vestlands-Posten 3. mars i 1884. Det var emissær J. Stueland som noen måneder før hadde vært på besøk hos Gjerulf på Øvre Engesland.

– En Søndagaften sidstleden December kom jeg just i Skumringen ind i en Bondestue paa Gaarden Øvre Engesland i Vegusdal Sogn, Annex til Heirefos. Som jeg hilste paa Husets Folk, var der især en graahaaret Gubbe, som sad i Kakkelovnskrogen, der tildrog sig min Opmerksomhed. At han var mer end almindelig gammel, og at han havde prøvet noget af hvert i denne Verden, behøvde ingen at sige mig. Det stod at læse over alt paa den blide, stille ærverdige Skikkelse. Denne Mands navn er Gjærulf Tallaksen Engesland.

– Uden at jeg havde Anledning at give mig i Samtale med ham, fik jeg dog vide at han var «over de halvfems», nitti, og at han havde i sine unge Dage været ude i Krigen med Svensken, samt at han var en gudfrygtig troende Mand og havde været dette i over en Menneskealder.

Emissæren angra raskt på at han ikke hadde vært mer nysgjerrig den søndagskvelden.

– Da jeg Dagen efter havde sagt Farvel til dette Hus og vandrede ensom paa min Vei, kom min Tanke særlig at dvæle ved nevnte Mand og hans lange Liv. Jeg angrede da næsten paa, at jeg samtalede forlidet med ham, og derfor fattede jeg den Beslutning at skrive til og bede ham om nogle Oplysninger om hans Liv og Erfaringer.

I et brev datert 6. februar i 1884, gjengitt i Vestlands-Posten i Stavanger, skriver Gjerulf innledningsvis at han ble født på gården Løvås i Evje 30. september 1792. Og han nevner at skoleundervisninga han fikk, var «liden».

Så forteller han om tida si som soldat. Han ble innkalt da han var bare 15 år gammel.

– I Mai 1808 blev jeg som Soldat udkommandert at ligge i Garnisonen i Kristiansand. I denne By laa jeg i 4 Aar.

Soldatlivet til Gjerulf var av det røffe slaget, med altfor lite mat.

– Vi maate marschere 7 Mil om Dagen med fuld Paapakning, uden Mad fra Morgen til Kvæld. I Kristiania laa vi i 5. Maaneder, i de 4 første gjorde jeg Tjeneste og den 5te laa jeg paa Byens Lasaret. Den Spise jeg da fik, var kun ½ Part af hvad vi efter Reglementet skulde have.

– Da det blev bekjendtgjort at Fienden var kommen til Fredrikstad, meldte jeg mig ud af Sygehuset. Jeg var da saa klein og ussel, at jeg ikke ret selv kunde forstaa det.

Svenskenes første angrep i Østfold var om morgenen 26. juli. Det var ute på Hvaler.

Noen uker seinere gjorde flere hundre norske soldater hva de kunne for å forsvare seg mot det svenske felttoget ved Kjølberg bro over Seutelva i Onsøy, nord for Fredrikstad.

Det var i dette kjente slaget, leda av tronfølgeren Karl Johan, at Gjerulf skal ha vært med.

– Svenskene klarer ikke å reparere brua som nordmennene har ødelagt under tilbaketrekningen. Norske jegere driver skarpskyting hver gang en svenske våger seg frem, skrev forfatter og journalist Lars Tore Bøe i en kronikk i Fredrikstad Blad for ti år siden. Han har gravd dypt i denne delen av vår unionshistorie.

– I Moss er forhandlingene om våpenhvile i gang, og en utbrent Christian Fredrik sender ut ordre og kontraordre i hytt og vær. Kronprinsregenten nærmer seg sammenbrudd.

Dette siste slaget mellom nordmenn og svensker, som Gjerulf var med i, var Napoleons-krigenes siste slag.

– Karl Johan nøler med å gå over ved Kjølberg. Svenskene klarer ikke å reparere brua som nordmennene har ødelagt under tilbaketrekningen.

– I Moss er forhandlingene om våpenhvile i gang, og en utbrent Christian Frederik sender ut ordre og kontraordre i hytt og vær. Kronprinsregenten nærmer seg sammenbrudd, skriver Bøe.

Men svenskene må over elva og setter inn hovedstøtet. Utpå natta til søndag den 14. august tar 75 svenske grenaderer seg over sør for brua.

Nordmennene får nyss om overgangsplanene. Det improviseres ei forsvarsstilling, men svenskene er overlegne etter å ha satt inn forsterkninger. For de norske soldatene er det bare å komme seg unna.

Det siste skuddet skal ha falt utpå søndags ettermiddagen. Samme kveld ble Mossekonvensjonen undertegna noen mil lenger nord.

Norge er i union med Sverige. Og vi må vente ytterligere nesten 90 år før vi får vår etterlengta uavhengighet.

I brevet til emissær Stueland demper Gjerulf ned sin egen innsats. Han skriver at han var med i ett slag.

– Der blev ikke saa meget af det. Af den Division som jeg var med i, faldt der kun 1 Mand og to blev saaret. Af Svenskerne faldt 20 Menige og 1 Løitnant.

– Generalen som anførte vor Armé, hed Arnfeldt; han var noksaa snild mod os.

Der var i 1821, sju år etter slaget ved Kjølstad bru, at Anders Olsen på Øvre Engesland gifta bort eldste dattera si, Gunhild, til Gjerulf.

Året etter bryllupet fikk de sønnen Ole. Han døde bare to år gammel.

Det er uvisst hvor familien bodde de første åra. Kanskje var det sammen med hennes foreldre på Øvre Engesland. I Vegusdal gards- og ættesoge er det opplyst at hennes foreldre «gir opp buet» i 1825. Verdien er da satt til 472 spesiedaler. Gården var gjeldfri, husa var i forsvarlig stand, og bruket kunne fø én hest, sju kyr og tjue sauer. Av «utsæd» er det opplyst to og ei halv tønne korn og to tønner poteter.

I brevet skriver Gjerulf at han og Gunhild fikk i alt åtte barn. Enda tre av disse døde som små.

Det var sønnen Anders, født i 1831, som overtok gården. Han var gift med Astrid Joensdatter Skaare. I dag er det Gunhild og Gjerulfs tipp-oldebarn, Jens Tellef Haaverstad, som har slektsgården på Øvre Engesland.

Krigsveteranen Gjerulf var en gudstroende mann.

– Af religiøse Vækkelser her i Sognet har jeg oplevet 3. Af den mellemste blev ogsaa jeg greben og ført paa Omvendelsens Vei. Mit høieste Ønske er nu, at jeg med Simon maatte faa fare hen i Fred. Jeg bygger mit Haab paa Jesus Kristus alene.

Det Gjerulf fortalte i sitt brev må ha gjort et sterkt inntrykk på emissær Stueland. Og han må ha kontakta innflytelsesrike personer, for å ære krigsveteranen – den «graahaarede Gubben, som sad i Kakkelovnskrogen» på Øvre Engesland.

Også i bygda har det vært et engasjement. 27. april i 1884 kunne man lese følgende i Morgenbladet i Kristiania:

– Fra Vegusdal har vi modtaget Meddelelse om, at dersteds endnu lever en 93-aarig Føderaadsmand, Gjerulf Tallaksen Engesland, der deltog i Felttoget i Smaalenene Sommeren 1814, hvor han bl.a. var med ved Kjølberg Bro. Han taler endnu med Interesse om sine Oplevelser i Krigen. Til det nu forsamlede Storthing er der allerede indsendt Ansøgning om Pention for den gamle, da emissær Stuelands smukke Omtale af ham, hvilken visstnok en del af vore Læsere har seet, fremkom i Vestlands-Posten.

Om Gjerulf opplevde å få noen pensjon, er ukjent. Og om han så gjorde, så ble det ikke noen langvarig glede. Han døde samme år – 27. oktober 1884.

Hvem var det som fikk reist minnestøtta over krigsveteranen Gjerulf ved kirka på Engesland? Og når skjedde det?