Det lille huset på sletta ved Nyhus, vi vet alle hvor det er. Det sjarmerende hvite huset med røde låver rundt, med store jorder og skauen i bakkant. Kanskje har du gått forbi her når du har gått tur oppi Nyhusfjella?
Her på den sjarmerende gården bor Andreas Greipsland Flakk og Sanna Svendsen med sine tre barn.
Men her på denne gården er det absolutt ikke bare familien som holder til. Det er kaniner, høns, kalkuner, hund, katt og en god gjeng med geiter.
Våren er jo i full sving her. Ja endelig, for det var jo litt mye snø som landa over oss i slutten av mars, men nå ser det lovende ut, endelig! Men med våren tenker jeg fort på krokuser som popper opp langs gangstier og i blomsterbed. Jeg tenker vår når man ser knopper og spirer, og jeg forbinder våren med å endelig kunne sjaue litt på utsiden, rydde og feie bort den forrige årstiden. Men mest av alt tenker jeg på gårdsdyr, når våren er i gang. Påsketid er jo gjerne da det kommer lam, men jaggu er det da det kommer kje også!
Jeg ble så glad når vi fikk lov til å besøke geitene på Flakk når det var kje på gang.
De første to geitene på gården ble født 1. april, og dagen etterpå dro jeg og familien min på besøk.
Geitene på Flakk er afrikanske dverg geiter, og noen skikkelige kosegeiter. Afrikansk Dverggeit er av de første artene som ble temmet av mennesker. Rasen er liten, men kompakt og oftest i fargene hvite og brune. De er drektige i ca 150 dager og føder mellom en til tre killinger. Killinger er som regel klare for å flytte videre etter tre måneder.
Vi fikk kose på killingene også, og barna fikk holde dem – men er det noe som er helt sikkert, geiter hyler! Men på tross av geitenes lydnivå, har vi også lyst på geiter nå, og kaniner. Men det egner seg nok ikke like greit i tette byggefelt, så vi får la det ligge enn så lenge.
3. april plinger det inn melding på telefonen «Hei! Ser ut som det nærmer seg fødsel». Vi var ikke seine med å pakke oss ut av hus, inn i bilen og av sted til Flakk for å hilse på nye små geitekillinger, og for å få med oss kjeing.
Vi kom ned og koste oss med små og store dyr. Geita Nelli, som var den som nå skulle føde lå der så rolig, så rolig i innhegningen sin. Nelli er 4 år gammel og er mammaen til Sara som fikk killinger 1. april. Tiden går og Nelli begynner å bli mer og mer urolig, det er vondt. Vi hører om dødfødsel på nabogården som skulle feiret fødsel av lam i dag, når tiden går og geita viser tydelige tegn på smerte blir Sanna mer og mer engstelig for hvordan dette skal gå.
Sauebonden Kenneth kommer bort for å bistå Nelli i fødselen.
Og etter nesten 3 timer venting og litt stagnering innimellom så skjer det ting, og først får vi være vitner til at det blir født to, fine kje på Flakk.
Jeg er så takknemlig for å ha fått lov til å være med å oppleve dette, sammen med disse fine menneskene som bor her, at jeg er helt målløs. Når en ser at dyrene betyr så mye for dem og de trøster og hjelper dyrene så godt de bare kan. Jeg tar av meg hatten for de altså.
Det er flere geiter som venter kje på Flakk, fire til faktisk! Så det blir en temmelig grei flokk på Flakk denne våren. Så nå kan vi smile litt ekstra når vi er forbi det sjarmerende lille huset på Flakk, og tenke på de fine dyrene som bor der sammen med de fine folkene. Her er folk alltid velkommen innom på en kaffekopp og for å kose litt på dyrene, både store og små.
Vi er kjempetakknemlige for å være denne erfaringen rikere og det er minner vi alltid vil ha med oss.
Som mamma selv så har man en helt enorm sympati med dyr under fødsel. Det er et så fint øyeblikk når alle puster lettet ut når alt er gått greit og den nyfødte har klart seg og mammaen gjør det hun skal.
Nei dette var spennende og helt nydelig å få være en del av. Tusen takk Sanna og Andreas for at vi fikk bli inkludert i dette!
Tekst: Tina Helén Tveito Sondresen
Foto: Tina Helén Tveito Sondresen og Sondre Sondresen Tveito
Tips:
Følg på Instagram: Flakk_geit
