67-åringen på Røynås er høyst produktiv og kommer i disse dager ut med et nytt album, det 20. i rekken.
Albumet har tittelen «Livet er en lang setning». Tittelen spiller på at trubaduren ikke vil sette punktum. Livet fortsetter, uten punktum, dog med mange innskutte bisetninger underveis.
– Jeg er veldig glad for min 20. utgivelse. Det er et album om å ikke gi opp, om å stå i det, holde ut, ikke la deg overvinne av hektiske hverdager, sosiale mediers tilfeldige impulser, og et urolig nyhetsbilde. Noen av disse sangene hviler jeg i, bare puster og ser meg rundt, i forundring over hvordan livet henger sammen. Noen av disse sangene sparker litt, det er nødvendig, vi må peile retning og stille krav, til oss selv og sammenhengene vi lever i. Og så er det gleden, som plutselig løper gjennom kroppen, i et ufattelig øyeblikk av nåde, hvor jeg kan ta imot meg selv. Jo, livet er sannelig en lang setning, mye skal på plass, og noe finner aldri plassen sin, det går i rykk og napp, men bokstavenes rekkefølge er ikke likegyldig, det skriver Tore Thomassen selv i en pressemelding avisa har mottatt.
Nå har rett nok journalisten satt inn noen punktum i disse setningene, men det finner vi ikke i pressemeldinga. Til tross for mer enn 40 år i bransjen, og nå 20 utgitte album, så har fortsatt trubaduren fra Røynås mer å melde. Noe punktum er ikke 67-åringen klar for å sette ennå.
– Jeg vil holde på så lenge det er noe som drar i en. Jeg opplever ennå at livet roper. Jeg har ikke noen premiestemme, eller roser meg sjelden over sangprestasjonen, men jeg har noe jeg vil si, sier Tore.
Noen av tekstene har inspirasjon fra barndommen, og noen fra aktuelle hendelser i nyhetsbildet, og noen handler om det å sette bitene sammen igjen når livet går i stykker.
– Det er en viktig lærdom. For det gjør det jo. Jeg kjenner ingen som det ikke går i stykker for. Det er de beste tilbakemeldingene, når folk man aldri har truffet før forteller hvor viktig sangen din er for dem. I forbindelse med en operasjon så var det ei som hadde med seg sangen min «Jeg sover under åpen himmel» inn i narkosen. Det kan være en sang i et krevende øyeblikk, når du ikke klare tenke så mye selv. Minner blir borte, men sangene lever. Du kan «bo» i en sang til du går i graven. Slik har jeg det med «O bli hos meg, nå er det aftentid». Den bor jeg i.
– Man er nesten nødt til å gi ut album jevnlig. Det er ditt visittkort, uten dem vet ikke folk hva du gjør.
Tore Thomassen har jobbet med musikken i mer enn 40 år. Han har hatt årlige turneer for Rikskonsertene og Den Kulturelle Skolesekken, kulturrullatoren, og holdt hundrevis av konserter med lokale kor. Han har også mange planer for det kommende året. Han skriver på en del sanger og stykker for oppdragsgivere. Ellers venter det en ny turne med den kulturelle skolesekken.
– Jeg har fått uvurderlig støtte fra Tono, Nopa, tekstforfatterfondet og komponistenes vederlagsfond. Uten den støtten kunne jeg ikke gitt ut albumet, sier han.
Platen er spilt inn hos Flanellofon Recording Studio i Grimstad. Han beskriver seg selv som en med til tider lav selvtillit.
– Jeg har tenkt mye på det. Det er utrolig at små tanker om seg selv får så stor plass. Sammenligner man seg oppover blir man jo aldri fornøyd.
Han ble derfor overrasket og svært glad da et stort knippe profilerte musikere sa ja til å bidra på det nye albumet. Han har fått med seg et riktig stjernelag, bestående av Bjørn Holm, Bernt Rune Stray, Thomas Gallatin, Torjus Vierli, Hildegunn Garnes Reigstad og Johnny Augland.
Tekster gjengitt med tillatelse:
Slipp din barndom fri
verden var et ganske lite sted
rett nedi gata her lå Santa Fe
dit hvor alle cowboyene red
for å plaffe hverandre ned
litt lenger borte lå prærieland
der satte vi opp vår wigwam
og tente et bål og drakk ild-vann
til vi ble ropt inn til middan
Slipp din barndom – slipp din barndom
slipp din barndom fri
lekens og drømmens og tillitens tid
slipp din barndom fri
jeg kjøpte meg en Beatles-ring
satte den på finger´n
og tok meg en sving
Mamma´n min skjønte ingenting
jeg sa: er´ke She loves you fin
Den høsten jeg fylte åtte år
satt vi ved radio´n i leiligheten vår
de sa: John F Kennedy ble skutt i går
Pappa´n min ble så taus og sår
uskyldens tid – uskyldens tid
uskyldens tid er forbi
men lekens og drømmens og tillitens tid
den trenger vi
verden var et ganske lite sted
jeg gikk på søndagsskolen
og fulgte med
på flanellografen fikk jeg jammen se
fra taket heiste de en lam mann ned
jeg husker jeg spurte en gang
om vi også skulle ta
en Davy Crockett-sang
søndagsskolelærer´n smilte og sa:
ja, Jesus og Davy, det blir bra
slipp din barndom – slipp din barndom
slipp din barndom fri
lekens og drømmens og tillitens tid
slipp din barndom fri
Åndelig fattigdom
det er en åndelig fattigdom
i kirka vår nå
det er en åndelig fattigdom
i kirka vår nå
masse slitne byråkrater som holder på
du hører knapt et gudsord når
det er viktige møter sentralt
du hører knapt et gudsord
når det er møter sentralt
å be sammen er for sært og banalt
jeg drømmer om et sted
som gjør oss hele
der Gud er alles Far og kirka vår Mor
og vi er alle barn og kan dele
en plass ved nådens bord
vi har en tjenesytingskirke,
det er det vi har
vi har en tjenesytingskirke,
det er det vi har
vi gjennomfører og leverer,
våre måltall gir oss svar
det er nok av plan-, visjons-
og strategidokumenter
det er nok av plan-, visjons-
og strategidokumenter
til å fylle alle tomme kirkebenker
jeg drømmer om et sted
som gjør oss hele
der Gud er alles Far og kirka vår Mor
og vi er alle barn og kan dele
en plass ved nådens bord
det er en åndelig fattigdom
i kirka vår nå
det er en åndelig fattigdom
i kirka vår nå
og de som skulle passe på,
de passer ikke på
jeg drømmer om et sted
som gjør oss hele
der Gud er alles Far og kirka vår Mor
og vi er alle barn og kan dele
en plass ved nådens bord
