I bygda vår har man tre kirketjenere som gjør jobben med å passe på at alt er på stell rundt og innomhus i og ved kirkebyggene våre. Vi har besøkt Harald Mo Birkenes ved Birkenes kirke. Hans gode jobb gjør at besøkende kommer til et velstelt sted.
På Herefoss er det Oddvin Uldal som har ansvaret, mens det er Per Helge Aas som er kirketjener i Vegusdal. Til sammen har de tre kirker og ett kapell som skal ses til og vedlikeholdes. Sammen med disse er det fem kirkegårder i sognet, som skal stelles og jobbes med, sommer som vinter.
Man skulle nesten tro det sto i stillingsannonsene at man må være en person med godt humør og et varmt smil for å være kirketjener i de tre sokna. Da BA kommer inn i verkstedet og det lille kontoret til Harald ute i Birkenes, er det nettopp varmen og det gode humøret som møter oss, sammen med en svær arbeidsneve.
Harald er gift med Anne Marit, og har døtrene Henriette og Elisabeth. Familien bor bare et lite steinkast fra arbeidsplassen hans. Slekta hans bakover i tid forteller også om en «arv» om å jobbe innenfor yrket.
– Min farfar var gårdsgutt for presten i sin tid og ble senere forpakter av prestegården, innleder 54-åringen. Deretter kjøpe han prestegården, som ble skilt ut slik den er i dag. Og så var min grandonkel kirketjener her i kirka i 54 år.
– Hvordan havnet du sjøl inn i den samme jobben?
– Jeg er utdannet innen skogsyrket og jobbet der noen år, før jeg drev min egen sag, ikke langt fra heimen vår. Etter noen år med saga, ville jeg tilbake til en fast jobb, og da meldte denne jobben seg. Så i 2014 søkte jeg på jobben etter Sigmund Hauge, som jeg da fikk.
– Sigmund og jeg jobbet litt i sammen i 1,5 år, der han hadde ansvaret for begravelsene. I tillegg ga han meg gode tips på veien i jobben, som han hadde hatt i mange år.
– Jeg angrer ikke på valget og stortrives, og det er det mange grunner til. Jeg har et fantastisk samarbeid med prest, organist og alle frivillige som er med og bidrar, noe som er uvurderlig i denne jobben. Du må også få med det gode samarbeidet vi har, oss kirketjenere imellom. I ferier eller andre situasjoner stiller vi opp for hverandre i de ulike sokna.
– Litt om jobben din Harald. Bare å se rundt seg rundt kirkebygget og inne i det flotte bygget, så må det være mye å gjøre?
– Jeg jobber i hundre prosent stilling her. Arbeidstiden er naturlignok veldig fleksibel der helger, været og ulike arrangement gjør at det ikke alltid er noe fast tid å jobbe etter.
– Det er en 12 mål stor kirkegård som skal vedlikeholdes, sommer som vinter. Det innebærer mye gressklipping om sommeren, og snørydding om vinteren. Så må jeg nevne de 12 lønnetrærne vi har rundt kirka, som skal klippes runde. Der bruker jeg en hekke-saks på undersiden, mens jeg har en stang-sag som jeg tar øverste delen av trærne på.
– Så må vi selvsagt også gjøre klar gravplassen før en begravelse. Og disse graver vi kirketjenerne selv. Vi bruker én innleid gravemaskin til alle kirkegården.
– På vinteren har jeg en veldig grei Honda snøfreser som jeg bruker. Så bruker jeg den lille hjullasteren til det grøvste av snømassene.
– Inne i kirkebygget er det selvsagt også litt å gjøre, både ved tilstelninger og rent vedlikehold. Jeg jobber tett med presten, organisten og de frivillige under gudstjenester, dåp, vielser og begravelser. Jeg er den som kommer først til kirka på disse dagene, og den som drar sist. I tillegg så ringer jeg fortsatt manuelt med kirkeklokkene, noe som er modernisert på Herefoss og i Vegusdal.
– Noe av det fineste ved jobben min er ved bryllup. Da er det jeg som åpner døra og tar imot bruden når hun kommer. Og så åpner jeg kirkedørene etter vielsen. Det er en tradisjon jeg syntes er veldig fin.
– Kan du fortelle oss litt om gravsteinene og hvor lenge man kan beholde en grav på kirkegården?
– Man kan ha en gravplass her i Birkenes i 70 år, etter siste gravlegging. Etter den tid må man søke Birkenes kirkelige fellesråd om å forlenge festeavtalen. Og etter at en grav har stått urørt i 20 år, så kan man bruke grava om igjen.
– Så har vi to tilbud til familier som kan være greit å informere om.
– Gamle gravsteiner som er slettet og tatt bort, tar jeg vare på. Dette er flotte gamle stein, som kan brukes på nytt og som folk kan benytte seg av gratis. Disse kan tas med til «sliperiene» og slipes ned på nytt, da naturlignok mot betaling. Og det er flere som benytter seg av dette alternativet om gjenbruk, som i grunn er en fin måte å bevare gamle stein på.
– Det andre tilbudet som kan være greit å informere om er at familier kan bestille en «stelleavtale» på gravene. Det gjelder for familier som har vanskelig med å komme seg til grava, eller bor langt unna. I år har jeg stelt rundt 40 graver, der de får vårplanting, sommerplanting og høstlyng, kan den iherdige kirketjeneren fortelle oss.
– Jeg må få gjenta hvor godt jeg trives i jobben min. Og årsaken er alle de trivelige folkene rundt meg, i jobben og som jeg treffer her rundt på arbeidsplassen min. Her på kontoret er det stadig folk innom for en kaffekopp. Oppe på veggen her så ser du egne knagger med kaffekrus, som de faste besøkende har.
Min andre kaffekopp er drukket opp. Besøket hos en svært trivelig kirketjener er over. Og jeg har fått ny innsikt i en viktig samfunnsoppgave.
