– Vi er vaksinetilhengere, men ber dem om å ikke legge skjul på bivirkningene

– Vi er vaksinetilhengere, men ønsker at det informeres mer om bivirkninger. Det blir sagt at vaksinen er ufarlig for barn. Vi opplevde det motsatte. Vår sønn Daniel fikk kjenne det på kroppen. Han fikk hjerteposebetennelse og var dårlig i seks uker etter sin første vaksine, sier Eva Borgersen.

– Vi forteller historien vår, ikke for å skremme noen fra å ta vaksinen, men for at de som havner i samme situasjon kan være litt forberedt og se signalene, sier hun.

– Daniel var hjerteoperert tidligere for en hjerterytmeforstyrrelse, men det skal ikke ha hatt noen betydning for reaksjonen på vaksinen. Det ligger til familien på min side at vi reagerer sterkt på vaksiner og medisin generelt. Nettopp derfor ville vi, jeg og Daniels far Frode Lindtveit, bruke litt tid i forkant for å lese oss opp på innholdet i vaksinen og eventuelle bivirkninger, men vi opplevde at det var vanskelig å få noen svar.

Vi veide for og imot, og det var en kjempevanskelig avgjørelse. De har en fetter i Kongsberg, og en klassekamerat av ham fikk MIS-C (multiorgan betennelsessyndrom) i etterkant av koronaviruset. Det kan jo skje, og det var en av grunnene for at vi valgte vaksine. Det som talte imot er at barn på hans alder stort sett ikke blir så syke, derfor vurderte vi nødvendigheten. Men vi endte opp med at vi ikke ville han skulle risikere det samme som han i Kongsberg. Fra legene side sier de stort sett at vaksinen er trygg og at alle bør ta den, uten å si så mye om eventuelle bivirkninger, sier Eva.

– Jeg synes det er dårlig gjort at de sier den er trygg når jeg ble så syk, sier Daniel.

Det startet rett etter koronavaksinen han fikk 23. september. Pulsen steg, og hvilepulsen var 113 den første uka, deretter gikk den ned til 100 uka etter. Da prøvde han seg litt på fotballbanen, men fikk brystsmerter. Pulsen gikk fort opp og jeg fikk brystsmerter, det svei, og jeg hadde en smerte som stakk ut i ryggen, forklarer Daniel. Hvilepulsen gikk noe ned til et greit nivå når han hadde holdt seg helt i ro noen timer.

– Jeg gikk da til legen, og ble sendt til akutten. På sykehuset tok de EKG, og fant ut at jeg hadde perikarditt/hjerteposebetennelse. Det gjør at man får økt væskemengde i hjerteposen. Jeg var to dager på barneavdelingen med blodprøver og ultralyd blant annet. Hele tiden mens jeg lå der overvåket de hjertet mitt. Jeg var koblet opp til EKG, med masse ledninger, døgnet rundt. Jeg fikk smertestillende, betennelsesdempende og blodfortynnende medisiner i to og ei halv uke, totalt var jeg syk i seks uker. Ved den minste bevegelse gikk pulsen i været, forteller Daniel.

– Noen blir friske med en gang og noen går lengre med det, men det er ikke noe å bagatellisere, sier Eva.

Hun berømmer sykehuset for en behandling. Det var god oppfølging fra hjertelegen.

– De var fantastisk flinke, ringte oss jevnlig, og gav god oppfølging. Det gjelder også skolen. De har vært helt fantastisk både med tanke på oppfølging, tilrettelegging og støtte, roser hun.

– Daniel hadde kortere dager på skolen. Jeg måtte hente ham noen dager på skolen da han ble dårlig. For Daniels egen del var det en del han gikk glipp av.

– Jeg fikk ikke med meg bowlingkveld, den siste fotballkamp, flomlysturneringa og mange gymtimer, sier Daniel.

En rapport fra Legemiddelverket som ble lagt frem 9.12 viser at 103 personer under 29 år har fått betennelse i hjertet. Samlet sett dreier det seg om 330 personer fordelt på alle aldersgrupper, og flest menn.

– De mener det er lite, men det betyr jo ikke så mye for oss. Han måtte være i ro i seks uker, og det er jo tungt for en aktiv trettenåring som lever i nuet. Han måtte ikke fremprovosere høy puls, da ble han fysisk dårlig. Det var trist, og skummelt å se ungen sin slik, sier Eva.

– Det var perioder han ikke kunne gjøre så veldig mye, men vi prøvde å gå korte turer ned til gapahuken ved Elveplassen. I så måte er vi takknemlig for å bo på Birkeland og ha turmulighetene rett i nærheten. I tillegg fikk han en radiostyrt bil som han fant mye glede i under sykedagene, sier hun.

– Vi vil jo bare beskytte ungene våre. Det er fortsatt todelt, ville vi gitt vaksinen i dag? Ja, kanskje ville vi gitt den igjen, men vi ønsker mer åpenhet om bivirkningene. Vi er vaksinetilhengere, og er glad vi har vaksinene, og selv bidrar jeg som vaksinevakt i Idrettshuset, forteller Eva.

– Men dette gjelder vaksinering av barn. De sier det er trygt, men vi ber dem om å ikke legge skjul på bivirkningene. Det skremmer meg litt hvordan de går ut i media, og slår kategorisk fast at det ikke er farlig.

Daniel er nå konkludert frisk. Hjertelegen fikk rådgivning fra FHI, og det er besluttet at Daniel ikke skal ha en dose nummer 2. Eva ser også for seg muligheten for at det kan bli gitt mindre doser til dem som er sensitive til medisiner. – Fra fastlegen vår har vi møtt stor forståelse for situasjonen vår, og han støtter oss uansett valg.

På nyåret nå åpnes det opp for mindre barnedoser (1/3 av voksen dose). Disse kan være aktuelle for vår familie. Ellers fikk vi en kjempegod nyhet før jul, da Novavax-vaksinen ble godkjent for bruk i EU, og nå håper vi i det lengste at den kommer til Norge. Den vil i hovedtrekk være passende for de som har alvorlige grunnsykdom, eller for oss som er sensitive overfor medisin og vaksiner, sier Eva.

Mens Moderna og Pfizervaksinene er basert på en ny teknologi (mRNA) er vaksinen fra Novavax, som nylig ble godkjent, bygget på en proteinbasert godt utprøvd vaksineteknologi. Den kan også være et alternativ for dem som har en skepsis mot den nye vaksineteknologien. Det er et håp om at proteinbaserte vaksiner vil ha flere antistoffer, og en mer langsiktig virkning. Enkelte studier tyder på at proteinbaserte vaksiner gir mindre bivirkninger.