Interkommunal Gubbetur

GILDE FOLK Å VÆRE MED PÅ TUR. Toralf Aas, Jens Vellene, Bjarne Aanesland, Ole Gustav Henriksen, Jakob Olaus Mo, Kjell Asdahl, Anstein Thomassen, Trond Harstad og Kåre Mosby.

Vinterens siste Gubbetur gikk fra Lunden og innover Lunseheia den 23. mars med ti deltakere, hvorav Birkenes var representert med fem, Kristiansand med tre og Lillesand med to. En forholdsvis grei fordeling sett i forhold til arealet på kommunene. Værmessig var dette den aller beste dagen, selv om alle turene har gått i solskinn. Kanskje vi neste år døper oss om til Solskinnsgubbene?

I år har det vært 9 Gubbeturer i løpet av februar og mars; fire har vært til Lunseheia, hvorav den ene var med piggsko på skaren. Videre har det vært to turer til Vindsjåknuten, samt en til Vindvann, en til Brøvardheia og en til Frigstad-området i Iveland. «Oppvarminga» til sesongen foregikk på Gitjønn allerede 6. januar.

Turen på onsdag starta kl. 11.00 på Tomta med retur samme sted kl. 16.30; med andre ord en drøy tur.  Men hvis vi analyserer turen, så gikk det med en time til transport og to timer til matpause. De 2,5 timene som da er igjen til aktiv skigåing må nok også avkortes en del. Bl.a. var det mange stopp med historier og opplysninger. Ikke minst blei det stilt en del spørsmål til Jens (Vellene) om tyding av stadnamn. Da svarte han at opphavet til Lauvreistjønn nok er ku-navnet Lauvrei, mens Mjåvetjønn kommer av mjå som betyr smal/slank. Nebbtjønn og Smaletjønn har sannsynligvis også med fasongen på tjønna å gjøre, men her er det forståelig ut fra selve ordet. Tvitjønnene kommer av at det er to tjønner som ligger nær hverandre (tvi betyr dobbel/to). Veldig mange steder har fått navnet etter en person, så som Halvorstjønn, Gunnarslåtta og Sjuerslåtta, mens Åttelasslåtta tyder på at der kunne de slå åtte lass på denne myra.  Ja, Gubbene lærer så lenge de lever, de også.

Det blei på alle måter en riktig trivelig avslutning på en hektisk to-måneders skisesong for Gubbene. De var storfornøyde med denne avslappende dagen på Lunseheia; et område som er så betagende flott, der stillheten virkelig kan nytes – men som bare et fåtall benytter seg av. To av Kristiansands-gubbene var så betatt av området at de tok seg en noe ekstra tid på heia mens vi andre gikk tilbake til Lunden.

 

Olav Heimdal

___________

Brukerskapt