Hva hjelper det med i nulltoleranse og inkludering som voksen, dersom man allerede er merket for livet fra skolen?
Mobbing og utestengelse har vært et tema siden den spede begynnelse av skolegangen for mange. Noen er uheldige og tar dette med seg videre inn i voksenlivet. Før i tiden, når jeg vokste opp, var mobbing og utestengelse ganske tydelig å se. I dagens samfunn utsettes våre barn for en ny kanal. Sosiale medier. Facebook, Instagram, TikTok, Snapchat. Kjært barn har mange navn. Men er det så kjært?
Jeg opplever at disse nye kanalene introduserer språkbruk og holdninger som mange aldri hadde brukt ansikt til ansikt. Meldinger blir skrevet, chatter blir redigert eller slettet. Det er vanskelig å forholde seg til som voksen, men utrolig vanskelig for et barn i starten av tenårene som er i en periode av livet hvor kroppen bombarderes med endringer, følelser og tanker. For oss voksne kan det være vanskelig å plukke opp, det er vanskelig å vite om barnet er et offer eller en pådriver. Man er helt avhengig av tillit og at man har en god dialog.
Påstand; et barn som er offer vil mer sannsynlig oppsøke foreldre og skole for hjelp enn et barn som er pådriver til mobbing og utestengelse.
Skolen må ta noe av skylden oppi dette, de har jo tross alt satt disse elevene sammen og administrerer dem i det daglige. Men vi foreldre har også et stort ansvar.
Våre barn er forsøkskaniner. Ingen tidligere har blitt utsatt for så mye skjerm, som våre barn blir. Og grensen for hvor tidlig det begynner pushes kontinuerlig. Mange støtter seg nok bak at for eksempel TikTok eller Instagram har aldersgrense 13 år. De er jo 13, så er det noe problem? Bør man ikke stoppe opp å vurdere sine egne barn?
Det enkleste er å si ja, det koster noe å si nei. Både for ditt barn og deg selv. Men så vil man jo bare at barnet skal være inkludert? Selv er jeg nok i den enden som sier nei. Når jeg da merker et slags gruppepress mot å si ja, så gjør det meg bekymret. Sier jeg ja, så har jeg jo puttet et plaster på såret. Sier jeg nei, risikerer jeg at det sosiale nettverket rundt mitt barn blir ødelagt. Roten til problemet er der fortsatt, uansett.
Dersom du får tilbud om at ditt barn kan være med i et forsøk på et nytt medikament med ukjente bivirkninger, ville du like lett takket ja?
Barnet mitt sier at alle har det og deres foreldre har sagt ja til sosiale medier. Men det har jeg jo ingen bevis for? Vi lever i et digitalt samfunn. Meta vet kanskje mer om hver og en av oss enn vi vet selv. Tenk på informasjons mengden de sitter på når det gjelder våre barn! Jeg kunne ikke tilgitt meg selv dersom noe katastrofalt skulle skje med mitt barn, som følge av sosiale medier hvor jeg hadde åpnet døren og sagt enkelt ja. Kunne du?
Jeg er frustrert, tankefull og bekymret. Mitt barn har nå gått måneder på Valstrand skole og har 3 år i vente. Miljøet rundt mitt barn vil jeg karakterisere som giftig i den form av at det aktivt blir slengt bemerkninger. Fysiske tilnærminger har også funnet sted. Utestengelse og ekskludering henger løst i luften. Ønsker jeg det for mitt barn? Overhodet ikke. Ønsker du det for ditt barn? Overhodet ikke.
Skrittet kan være å holde barnet hjemme fra skolen i perioder. Men er det riktig? Hvorfor skal de som mobber og aktivt deltar i meldinger og kommentarer få være på skolen? Det er jo en seier for dem! Her kommer holdninger inn, holdninger som skolen skaper, men også hjemmet. Det gjelder å være inkluderende. Om det gjelder rase, utseende, sosial levestandard. Hva enn. Inkluderende. Dette er ikke egenskaper man er født med, de må erfares og læres for at man skal forstå hvordan man bør og kan oppføre seg. Hva som kan deles, hva man godt kan holde for seg selv, hvordan mottaker vil reagere, hvilken følelse man bør sitte igjen med om man er nedsettende mot andre. Variablene er mange, men fortsatt like konstante.
Ikke vær en bestevenn med barnet ditt. Det vil ha negativ effekt for mitt barn, og kanskje også ditt? Barn trenger en trygg havn med gode rammer og konstruktiv kritikk i hjemmet sitt. Det er forskjell på en trygg havn og det å være bestevenner. Vær heller en forelder. Noen vil føle seg truffet, andre ikke. Noen som burde føle seg truffet, vil kanskje ikke føle seg truffet. Sånn er det bare. Barna våre er forferdelig direkte mot hverandre, hvorfor kan ikke jeg være det?
Har du oversikt på alt ditt barn foretar seg ovenfor andre via deres dyrebare telefon på sosiale medier?
Noen ganger kan det være lurt å logge av.
Hilsen bekymret pappa til barn på 8-trinn ved Valstrand skole
______________
Leserinnlegg
