Hva skjer i Birkenes kommune?
Den siste tiden har vi lest mye om barn som har blitt mobba i denne kommunen.
Jeg har hatt UTALLIGE samtaler med MANGE forskjellige mennesker.
En ting som overrasker meg mest er hvor tafatt kommuneledelsen er, jeg rister i absolutt ALLE trær jeg kan for å klare å fine ut av veien videre.
Det ble sagt i Birkenesavisa at noe har gått galt. På et møte fikk jeg spurt om akkurat det.
De vet ikke hva som har gått galt, de har ikke undersøkt det heller. De venter på svar fra statsforvalteren. Altså, Birkenes kommune er så lite selvstendige at de må vente på svar fra statsforvalteren, for de kan ikke klare eller gidder ikke å finne ut av dette selv.
Jeg måtte da stille spørsmålet om det kanskje ikke kunne være noe flaut, at de ikke evnet å ta tak i situasjonen. Det ville de absolutt ikke snakke om.
Tenk, dette er våre folkevalgte, de som skal styre kommunen vi bor i. Vi har gitt de vår tillit. I mine øyne viser de seg ikke den tilliten verdig.
Etter det har kommet fram mange saker i media, har det vært mye snakk mellom foreldre. Jeg har fått høre utallige historier som minner om en ukultur blant de voksne på skolen, der barna ikke føler seg sett og hørt.
Saken vi opplever er dessverre ikke unik. Nå MÅ seriøst kommunen og skolen ta tak i situasjonen, slik at våre barn kan være trygge. Dette er rett og slett uholdbart!
Jeg har snakka med flere barn. De tør ikke si noe til foreldrene sine fordi de har snakka med de voksne på skolen og ikke blitt sett eller hørt, og er redde for at de voksne skal bli sinna. Tenk, barna våre er redde for at voksne skal bli sinna fordi de sier ifra om noe som er galt! Dette sier MYE om hvordan barna blir behandlet på skolen.
Jeg har som sagt rista i de fleste trærne som kan ristes i – kan nevne; Kunnskapsdepartementet, oppvekstombudet, og familiekontoret fordi de har lavterskeltilbud i kommunen. Kommunedirektør og ordfører for å nevne noen. Selv om de sier det, måtte barnet mitt krangles inn for å få samtaler med en terapeut.
Det hjelper så lite med ord, når det man savner er handling.
Hvorfor skal dette ta så uendelig lang tid?
Barnet mitt er utbrent, både fysisk og psykisk. Hen har ikke vært på skolen på over en uke.
Her om dagen sier barnet mitt at hen kunne like gjerne vært død, for det er jo ingen som bryr seg på skolen uansett. Det skar i mammahjertet det!
Jeg gikk til ledelsen med legeerklæring på fravær, da ble det stilt spørsmål om dette var nok.
Jeg kunne ikke tro mine egne ører. Hvem kan overprøve en legeerklæring?
Det er virkelig ikke lett å konsentrere seg om å lære når en er konstant redd, redd for vold på skolen. Smak litt på den.
Det er få som kan fatte hvordan det er å ha et barn som våkner på natta med mareritt og er redd, for plassen hen skal lære og utvikle seg på, formes for resten av livet hele 190 dager i året – det som skal være en av de tryggeste plassene i livet til barnet. Barnet som har absolutt INGEN tillit til de voksne på skolen.
Så har vi den politiske opposisjonen, nå har noen endelig våkna.
Torbjørn Bjorvatn eter sine egne ord, og godt er det! Du vil gjøre en forskjell der du sitter som folkevalgt, her er det bare å handle! Er spennende å se hva du kan utrette i disse situasjonene, gleder meg til å se hva du får til.
Jeg håper folk tar deg på ordet og ringer deg.
Har forresten noen spørsmål jeg selv ikke har fått svar på, kan du ta de med deg, kanskje du får svar?
– Hva har gått galt?
– Hvorfor bruker skoleledelsen og kommunen så lang tid for å ordne opp i dette?
– Er det sånn at en selvstendig kommune skal lene seg på statsforvalteren i slike situasjoner istedenfor å ordne opp selv?
Ut av alle møtene jeg har hatt med skoleledelsen har jeg fått to referat. Ett møte var den 13. januar. Det referatet kom inn på min Altinn den 4. februar. Er det normal prosedyre?
Den 14. februar fikk jeg referat fra møte som var den 10. januar. Det er datert den 10. januar, ikke nok med at mye av det de skriver er feil, de har ikke engang skrevet riktig klokkeslett. Jeg sendte liste til ledelsen, det er ikke fulgt opp. Er det sånn at de skal dysse ned hva det er som faktisk har skjedd?
Det blir spennende å se hvordan budsjettet til kommunen går opp i fremtiden med tanke på fremtidige søksmål fra elever som er traumatisert etter skolegang.
For Birkenes kommune er tydeligvis ikke dette noe problem, de har jo statsforvalteren å lene seg på.
De kan bare prøve å feie dette under det svære teppet sitt – skal ta fra de den kosten, jeg.
«Grete»
______________
Leserinnlegg
