Rykende uenige sakkyndige i mobberettssaken.
I mobberettssaken som går for Kristiansand tingrett er det tre sakkyndige som alle har vurdert saksøker, og vurdert hvilke konsekvenser mobbinga har hatt på hennes liv.
Trond Heir (59) er rettsoppnevnt sakkyndig. Han er professor i psykiatri og er tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Tor Ketil Larsen (58) er saksøkers vitne. Han er professor i psykiatri ved Universitet i Bergen.
Andre Dahl Sørensen (44) er også saksøkers vitne. Han er privatpraktiserende psykolog i Arendal.
– Det kan være greit å vite at disse sakkyndige representerer to forskjellige leirer innen psykologien, som ser ulikt på dette med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Mens den eldre garde mener det må store traumer, som terroren 21. juli, for å få PTSD, mener de yngre at diagnosen også kan stilles når traumene kommer litt og litt over tid, sier advokat Arvid Kjær til Birkenesavisa.
Akademisk diskusjon
I den konkrete mobberettssaken er det ikke noe tydelig skillelinje på alder. De to sakkyndige som er hyret av Kjær og saksøker, mener begge at kvinnen som nå er i 20-årene har PTSD.
Den rettsoppnevnte sakkyndige avviser dette, og peker på at kvinnen kan ha ADHD eller en personlighetsforstyrrelse. Retten får under saksbehandlinga være vitne til en akademisk diskusjon rundt temaet som til dels er opphetet.
– Jeg kunne kommentert dette i tre dager. Det er akkurat dette jeg forteller mine studenter at de ikke skal gjøre. Peke på en PTSD-diagnose ved å gå utover rammene, sier Heir på rettsakens siste dag.
Han har da akkurat hørt Sørensen fortelle om sine undersøkelser av den tidligere skoleeleven. Sørensen er overbevist om at vedkommende har PTSD, og finner ingen andre troverdige forklaringer.
– Innen psykologien er det slik at flere diagnoser som regel deler symptomer. Det er få symptomer som en diagnose er alene om, men når det gjelder flashbacks er PTSD alene om den, sier Sørensen.
Avgjørende for erstatninga
Der Heir mener det kun er svært dramatiske hendelser som kan føre til PTSD, mener de to andre at også mindre alvorlige opplevelser kan samles opp og utløse en slik diagnose.
– Ja, det mener jeg absolutt. Det finnes både klinisk og forskningsbasert erfaring på dette. Cirka en tredel som ha opplevd mobbing utvikler lidelser i PTSD-spekteret. Da snakker vi ikke om objektivt sett fæle ting, men håpløshet og subjektive opplevelser knyttet til mobbinga, sier Sørensen.
For rettssakens del er diagnosen viktig fordi den sier noe om hvilken grad av invaliditet kvinnen har fått etter mobbinga. Saksøkers advokat mener hun er 40 prosent varig medisinsk invalid.
– I denne saken er det relativt sett i norsk sammenheng lite mobbing. Det er så mye mobbing i norsk skole, at hvis hun får 40 prosent invaliditet som følge av dette, faller rettssystemet sammen, sier Heir.
Fastlåst situasjon
Han mener de andre sakkyndige for lett avfeier alternativene til PTSD.
– Det er alarmerende, for i slike saker er det ofte veldig mange alternativet, og man må velge den mest plausible. Det er i beste fall nærsynt å bare se en, sier han.
Saksøker fikk første gang PTSD-diagnosen i et møte med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i en annen del av landet. Saksøkers første sakkyndige, Larsen, gjentok diagnosen i januar.
– I slike saker er det alltid en diskusjon om traumet er så sterkt at det kan føre til PTSD. Det er utvilsomt de som opplever det vi kaller akkumulerte traume. Ved mobbing er barna i en situasjon hvor de ikke slipper unna, for de må gå på skolen, sier Larsen og legger til:
– Det er vanskelig for barna å si fra, for mobbinga blir kanskje verre. Poenget er at når man er i en bunden situasjon og dette foregår over tid, kan man bli satt i en situasjon hvor en utvikler PTSD.
