Er du under 60 år, har du kanskje aldri hørt en avholdstale. De var temmelig vanlige før. I tida fra århundreskiftet rundt år 1900 og fram til den andre verdenskrigen var alkohol et stort samfunnsspørsmål og stridstema. Vi som hører til den eldre halvdelen av befolkningen, kjenner til dette. Kanskje først og fremst fra våre foreldre og besteforeldre som opplevde denne tida. De hadde sett rusdrikkens virkning på den enkelte og på samfunnet og opplevd den omfattende folkelige mobiliseringa for edruelighet og avhold. Dette er de historiske røttene til den strenge alkoholpolitikken vi har i Norge den dag i dag.
Alkohol
I det gamle bondesamfunnet stod alkoholen sterkt – også i Birkenes, Herefoss og Vegusdal. I dag vil vi si: altfor sterkt. Det var øl og brennevin i store mengder når folk kom sammen. Det var ikke alltid folk kom seg heim fra gudstjenesten søndag formiddag før et stykke utpå mandagen. Fristelsen fra skjenkestua like ved kjerka ble for sterk. I mi slekt fortalte de gamle om gravfølger der lommelerka ble sendt rundt allerede i likfølget til kjerkegården. På veien heim var det støy og uro. I et bryllup i distriktet rett etter århundreskiftet, det vil si for godt og vel hundre år siden, lå kvinnfolk og spøy ut av vinduet da min bestefar kom til gards. Det gjorde inntrykk på en ungdom, og han ble ihuga avholdsmann resten av livet.
Ulykkelig
Selv har jeg opplevd alkoholens og rusmidlenes skadevirkninger på nært hold. Da jeg reiste for misjonen på Kola-halvøya på 1990-tallet, møtte jeg mye nød. En dag kom jeg inn i en ussel heim og blei sittende på sida av en dypt ulykkelig mann. Han hadde sont fleire år i fengsel for å ha drept bror sin i fylla. Han kom aldri over det. Også i min egen familie er ungdom revet bort som følge av misbruk. Jeg sørger ennå.
Derfor kan jeg ikke glede meg når kommunestyret i Birkenes tillater skjenking på Tobias’ jorde, i ballhallen og på andre offentlige steder. Selv om flertallet birkenesinger kan hygge seg uten store helsemessige eller sosiale skadevirkninger, vet vi at alkoholen er ei gift som rammer noen mer enn andre. Det er som med korona-viruset: Enkelte blir veldig sjuke, andre går klar og merker ingenting. Men vi kan ikke si på forhånd hvem det gjelder. Forskningen peiker likevel på at unge mennesker har særlig lett for å bli rusavhengige.
Oppgjør
Derfor tar jeg et oppgjør med det alkoholbaserte kulturlivet i Birkenes. Konserter som må finansieres med alkoholsalg, faller utenfor mitt kulturbegrep. Det er ei usalig blanding av underholdning, kommersielle interesser og leik med liv og helse. Jeg kan ikke glede meg over den fine musikken når jeg veit at disse tilstelningene skyver et ukjent antall mennesker mot stupet. Ved å alminneliggjøre og ufarliggjøre bruken av alkohol bryter det alkoholbaserte kulturlivet ned i stedet for å bygge opp. Tviler du på at jeg snakker sant om rusdrikkens grep og virkning i det norske samfunnet, kan du enkelt finne dokumentasjon fra helsemyndighetene eller spørre din fastlege. Er finansiering problemet, er kronerulling et alternativ. Til alkoholfrie konserter her i bygda kan jeg selv tenke meg å bidra.
Solidaritet
For et par veker siden kom den gledelige nyheten at avholdslaget i Birkenes likevel ikke blir lagt ned. Årsmøtet samlet seg om et nytt styre. Avholdsrørsla har stått sterkt i Birkenes, og avholdslaget i bygda er et av de største i landet. Saken de arbeider for, er høyaktuell. Selv er jeg stolt medlem av dette laget – selvfølgelig fullstendig i utakt med mi samtid og det folk flest vil ha. Men i pakt med min rettferdighetssans og i solidaritet med mine medmennesker vil jeg heve min røst og si at folk kan gjøre hva de vil på private fester. Men i det offentlige rom må vi stå sammen og bygge på det som er rett og godt for samfunnet, ikke bare for den enkelte. Dette handler om å ta ansvar og vise omsorg for hverandre.
Torbjørn Bjorvatn (KrF)
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
