Jordbruksoppgjør
Samtidig som at været gradvis blir mildere og naturen rundt oss våkner til liv til en ny vår, er det også klart for årets jordbruksoppgjør.
Jordbruksoppgjøret foregår ved at bondeorganisasjonene legger frem et krav i slutten av april, og staten svarer med et tilbud i begynnelsen av mai. Er de i nærheten av hverandre, så blir det forhandlinger og jordbruksoppgjøret skal bli klart til 16. mai. Dette er en oppgjørsform mellom bønder og staten som har eksistert i over 70 år.
Som Senterpartist var jeg i likhet med mange andre mildt sagt spent på hva tilbudet fra landbruksministeren ville bli. Da landbruksminister Sandra Borch nylig gjestet noen av Birkenes sine dyktige matprodusenter, var jeg så heldig at jeg fikk være med rundt denne dagen. Jeg la merke til at landbruksministeren flere ganger uttalte at dette jordbruksoppgjøret kom til å bli hennes eksamen. Det ga meg en tro på at ministeren ser alvoret i den situasjonen mange bønder står midt oppi nå. Da statens tilbud ble presentert, så var mine første tanker at det var et bra tilbud og her er det gode muligheter for forhandlinger og enighet om en jordbruksavtale.
Dagen etter tilbudet ble presentert, varslet bonde organisasjonene at de vil gå i forhandlinger med staten. Selv om det fort kan være ei drøy uke igjen av Sandra Borch sin «eksamen» så vil jeg si hun er kommet godt i gang med oppgaven, og har alle forutsetninger for å lande et bra jordbruksoppgjør og således en bra «karakter».
Målpris
Hvorfor krever bøndene hvert år penger fra staten? Og hvorfor kan de ikke bare legge på prisen på produktene sine når utgiftene går opp, slik en snekker eller konsulent gjør? En vesentlig del av denne modellen med årlige jordbruksoppgjør mellom stat og bonde bygger på målpriser. Det betyr at prisen på varer som korn, melk, svinekjøtt, potet, epler osv. blir fastsatt i dette oppgjøret, og blir da en makspris for hva bonden kan selge sine produkter for. Det er flere grunner til at man i Norge har valgt denne modellen, men en av de viktigste er nok muligheten til å regulere og holde matvareprisene på et moderat nivå. For at vi skal klare dette i et høykostlands land, og i tillegg med nordisk klima, må derfor en del av inntekten til norske bønder komme i form av subsidier, altså tilskudd fra staten.
Renteøkning?
Noen blå partier var raskt på banen og hevdet det var galskap å «pumpe» så mye penger inn i landbruket, det ville føre til økt inflasjon og høyere rente.
Nå skal ikke jeg påberope meg å være noen økonom, men jeg har ingen tro på at det å gi bøndene muligheten til å betale regningene sine, alene vil utgjøre så mye for renten fremover. Noen politikere hevder også at det er uansvarlig å øke husholdnings budsjettet med 1 250 kroner i året, slik som dette tilbudet legger opp til. Selv om jeg tjener en del under gjennomsnittslønnen i Norge, så er jeg helt sikker på at jeg skal klare å prioritere inn 1 250 kroner ekstra til mat det neste året.
Import
Kan vi ikke bare importere maten vår da, hvis det er så dyrt å produsere mat i Norge? Jo, det kan man helt klart til en viss grad. Men det reiser noen etiske spørsmål. Krig og klimaendringer gir et stadig mer urolig verdensbilde og faren for en global matvarekrise synes å øke for hver dag. Skal vi rike nordmenn kjøpe mat fra andre kontinenter som allerede har mange mennesker som sulter? Min mening er i hvert fall at vi bør klare å produsere så mye som mulig av maten vår selv her i landet.
Bøndene lokalt
Stemningen rundt om i landet var nok litt delt etter tilbudet ble presentert, og det tror jeg i aller høyeste grad også vil gjelde for bøndene lokalt i Birkenes.
De største satsingene de senere årene innen landbruk i Birkenes, mener jeg har vært innen ammeku- og grønnsaksproduksjon. Et av de største sprikene mellom bøndene og staten finner vi i såkalte beitetilskudd. Bøndene vil ha inn et nytt tilskudd for ku og kalv sammen på beite, dette har ikke staten gått med på foreløpig. Også innen potetproduksjon, som vi har mye av i Ydderdalen, er nok stemningen spent. Staten legger riktignok opp til en økning av målprisen for potet, men det gjelder kun matpoteter og ikke poteter til industri, som f. eks chips, som mange på Sørlandet produserer.
Så det finnes mange ting å forhandle om i den denne uken, jeg kan bare ønske partene lykke til og håpe de blir enige om et godt jordbruksoppgjør, hvor vi ser en trend blir snudd og vi kan begynne å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper.
Kjøp lokalt
Vi har mange flinke matprodusenter i Birkenes, og ønsker du god og trygg mat, heier du på de lokale bøndene? Ja, da burde du kjøpe en del av maten din rett ifra dem. Mange av dem har «vippsebuer» og andre typer gårdsutsalg, flere av aktive på Reko-ringer i nærmiljøet, mulighetene er mange. Dette kutter mange ledd som skal tjene penger på maten og er med på å opprettholde et aktivt landbruk i den flotte kommunen vår.
Bjørn-Tore Hovland
Etter snart to år har Silje Bjørnarå Drangsholt takka for seg som bidragsyter i Tenkesmia. Birkenesavisa takker for mange interessante innlegg! Samtidig ønsker vi Bjørn-Tore Hovland velkommen som ny fast spaltist. Også han representerer Senterpartiet i kommunestyret, og han er leder av Utvalg for samfunns-, steds- og næringsutvikling.
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
