En duft av malt og humle kiler i nesa når vi trør inn i vaskekjelleren til Tore Kjell Ås på Tveide. Her holder Ås Håndbryggeri til kan vi se på et skilt på vaskeromsdøra. Vi treffer han og broren Sigmund i ferd med å brygge en dunk med øl. Påskeølet ble brygget for nesten to måneder siden, og er nå klart til å nydes.
Det brødrene og hobbybryggerne i Ås Håndbryggeri skal brygge denne gangen er Kölsch, et lyst tysk øl, som er blitt blant brødrenes favoritter.
– Kölsch er et overgjæret lyst øl. Vi brygger mange forskjellige typer øl, som bayer og bokk, men har nok en forkjærlighet for lyst øl, det passer som regel de fleste, sier Sigmund
– Vi prøver lage øl som passer til sesongene. Nå er det lyst øl, skyter Tore Kjell inn.
Eget øl til påsken er en over tusen år gammel tradisjon i Norge. Tilbake fra tiden før landet vårt ble kristnet.
Olav Tryggvason, som var konge i Norge mellom år 995 og 1000, erstattet de hedenske blotene med kristne høytider. Lars Skadberg skriver i boka “Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes” at Olav istedenfor blotene “sette kristelige høgtids-drikkelag: joløl, påskeøl, jonsmessøl og haustøl […] I gamle dager trengte man nemlig en anledning for å brygge øl. Og påsken var – sammen med blant annet jul, slåttonn, taktekking, bryllup og dåp – en av disse.
Klostermunker som hadde streng fastetid i middelalderen, fikk lov til å drikke “det flytende brød” – påskeøl.
Da tradisjonen med påskeøl vendte tilbake til Norge i 1930-årene, var det av typen lyst sterkøl. Det ble da reklamert med «Et kraftig øl for et kraftig folk!» og «En skål til solens pris.»
Opprinnelig var riktignok påskeølet et mørkt øl.
I Norden adopterte vi påskeøl-tradisjonen fra Tyskland, med brygging av dobbelbokk.
I starten lagde også Tore Kjell og Sigmund mest mørke ølsorter, men i deres nærmeste omgivelser så er de mørke for kraftige i smaken. Dermed ender de oftest på de lysere øltypene, men går ikke av veien for å variere litt. Bokkølet setter de også pris på.
– Ja, hvert til sitt bruk, bokkølet er nærmest som en dessert. Det passer himla godt til sjokoladepudding, delfiakake og marsipan, sier Tore Kjell.
Det hele begynte med et bryllup de begge var i for noen år tilbake. Det ble servert hjemmebrygga øl der, og det var så godt at det fikk de mersmak på. De fant en egna plass i vaskekjelleren, og ikke lenge etter investerte de i sitt første ølbryggeutstyr. De har utvidet noe nå, og har utstyr til å brygge 50 liter om gangen.
– Det er nødvendigvis ikke så mye utstyr man trenger. Jeg tenker vi har utstyr her for i overkant av 10.000 kroner, sier Tore Kjell.
– Hver blanding koster om lag 800 kroner, og da får man 50 liter øl. Det er nesten så man kan spare seg rik, sier finansrådgiver Sigmund med et smil.
Etter at de startet med ølbrygging har de ikke kjøpt øl i butikken, med unntak av Sigmund som innrømmer at han handler litt alkoholfritt av og til.
Hvordan gjør dere dette?
– Vi kjøper ferdige blandinger med malt, humle, gjær og oppskrifter. De følger vi nærmest til punkt og prikke. Ellers ser og lærer vi en del på youtube. Men vi tuller ikke med oppskriftene. Vi er fortsatt amatører, og det ville vært heljeli snødent om det skulle bli ødelagt. Det ville jo vært leit å måtte helle det ut, men vi har heldigvis ennå ikke latt noe gå til spille, smiler Sigmund.
Det er små marginer som avgjør om det blir vellykket. Det er viktig å holde et øye med temperaturene, og ikke minst sørge for at alt er rent, får vi høre. Det er ikke bare ølet de lager selv. De vil gjerne sette sitt eget personlige preg på flaskene, og Sigmund legger mye flid i arbeidet med å lage egne etiketter til flaskene. Det skal være flott og eksklusivt å sette en flaske fra Ås Håndbryggeri på bordet.
Vi får være med på deler av produksjonen. Først varmes vannet opp, for dette ølet skal de ha 71 grader, det avhenger av malten de bruker. Så tilsettes malten, og vannet varmes opp igjen. Blandingen står en time og da trekkes stoffene ut av malten, dette kalles mesking. Så koker man opp og tilsetter humle i to omganger. Senere trekkes malten opp og skylles slik at man får mest mulig ut av vørteren. Deretter er det om å gjøre å få kjølt ned så fort som mulig. Det gjør de ved å kjøre kaldt vann i en kjølespiral ned i væsken.
– Det er et kritisk punkt, sier Sigmund. Så fort vørteren kommer under 60 grader er den sårbar for bakterier.
Vørteren står i noen minutter for at grumset kan felles ned, tappes så på dunker og gjær tilsettes under omrøring slik at oksygenet slipper til i blandingen. Det hele er en ganske lang prosess, og de regner med seks timers arbeid før de får tappet ølet på dunkene. Etter ca 14 dager er gjæringa ferdig. Under omstikking tilsettes sukkerlake for å få kullsyre, karbonering kalles det. Ølet tappes deretter på flasker og skal stå i romtemperatur i et par uker for at kullsyra skal utvikles. Deretter skal det stå kjølig for modning.
– Det modnes på flaskene. Det kan drikkes etter 6 uker, men blir som regel bedre om det får modnet seg litt lengre på flaskene. Dette gjelder spesielt de mørke øltypene som vinner seg ved lang modning, sier Tore Kjell.
Det er tredje gangen de brygger i storkjelen, men totalt sett er dette batch nummer 29 kan vi se i loggboken deres.
– Det er samme arbeidet om vi lager 25 eller 50 liter. Selv om det er litt arbeid regnes det ikke som slit. Det er en hyggelig hobby vi har sammen, slår de fast.
