Vindkraft-debatten i Birkenes raser i beste velgående. Temaene og synspunktene spriker i alle retninger. Derfor er det på tide å prøve å samle trådene. Vi må i det minste være enige om hva vi diskuterer! I praksis foregår det nå to eller tre debatter samtidig, og det gjør samtalen veldig uoversiktlig. Det gjør det også vanskelig for oss som lokalpolitikere å redegjøre enkelt for våre synspunkt: å veilede dem som vil lytte til oss, og til å begrunne våre standpunkt overfor dem som vil påvirke oss.
For det første, vi diskuterer selvfølgelig om Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk i Birkenes skal bygges ut eller ikke. Dette er egentlig det enkleste spørsmålet. I praksis ble det avgjort i mars 2017 da kommunestyret i Birkenes sa JA til utbygging. Formelt sett var Birkenes kommune bare høringspart. Men olje- og energistatsråden sa på forhånd at kommunestyret skulle ha det avgjørende ordet. Dette er første og siste gang i prosessen jeg har hørt statsråden si det. Og det er første og siste gang kommunestyret i Birkenes har hatt myndighet til å påvirke selve utbyggingsvedtaket. Fra og med mars 2017 er det Olje- og energidepartementet (OED) og det underliggende fagorganet NVE som har forvaltet prosessen etter energiloven. Dermed kan ikke kommunestyret i Birkenes, som noen synes å tro, stanse vindkraftverket bare gjennom å fatte et nytt flertallsvedtak mot utbygging.
I desember 2017 gav NVE konsesjon til utbygger, og OED stadfestet konsesjonen i desember 2018. I ettertid har imidlertid utbygger RWE skapt vansker for seg selv ved å søke om endringer i konsesjonen. Endringssøknaden ligger nå hos statsråden. Den blir trolig behandlet før sommeren. Utfallet er helt åpent, og det kan ende med at vindkraftverket i Birkenes legges dødt. Men vi merker oss at søknaden er et forhold mellom utbygger og staten, som kommunen ikke har noen formell innflytelse på.
For det andre, og her begynner det vanskelige: Vertskommuner skal godkjenne hvor vindkraftverk kan bygges. Siden Oddeheia og Bjelkeberg var satt av til landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommunens planer, måtte kommunestyret gi dispensasjon til (gjøre et unntak for) å legge vindkraftverket der. Det skjedde i februar 2020. Til vanlig nekter Fylkesmannen kommunen å gi sånne dispensasjoner. Men akkurat i dette tilfellet var ikke Fylkesmannen til å kjenne igjen. Når kommunen spurte om råd, lot Fylkesmannen det skinne igjennom at det var greit med dispensasjon. Kommunestyremedlem Silje Bjørnarå Drangsholt (Sp) har ofte framholdt dette som urimelig, og der er jeg hjertens enig. Dette var første gang Birkenes kommune møtte den statlige unnfallenheten og den påfallende uryddigheten som preger norsk vindkraftforvaltning.
For det tredje, selv om vertskommunen ikke lenger har formell myndighet til å stanse vindkraftverket, kan kommunestyret påvirke de praktiske løsningene for utbygginga. I september 2020 gav kommunestyret sine merknader i et høringssvar til NVE. På det tidspunktet var det imidlertid oppstått nye forviklinger. Et par måneder før, i juni 2020, hadde stortinget gjort et hastevedtak om å forby utsatt byggefrist for alle godkjente vindkraftverk. Forbudet hadde sin bakgrunn i at en statlig subsidieordning for vindkraftverk skulle avvikles, og at flere konsesjoner var blitt liggende ubrukte i flere år. Utover høsten forklarte stortinget at forbudet likevel ikke gjaldt vindkraftverk «som er sterkt ønsket av vertskommunen, og der forsinkelsen skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll» (jf. Proposisjon 1 S og Innstilling 9 S, 2020-2021). Dette var andre gang i prosessen at statens unnfallenhet skapte stor usikkerhet om den nasjonale vindkraftpolitikken, om regjeringas forvaltning av energiloven, om troverdigheten til Norge som vertsland for industriinvesteringer og om skjebnen til Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk. Det er fint at vertskommunen kan si JA eller NEI til et vindkraftverk helt i begynnelsen av prosessen. Men det er svært dårlig praksis å gi kommunestyret – eller andre høringsinstanser – vetorett heilt i sluttfasen. Det skaper stor usikkerhet for utbygger, som har lagt ned titusenvis av arbeidstimer og millioner av kroner på detaljplanlegging. Det er også grunnleggende i strid med hva som kan anses som en god samfunnsprosess. Lokalsamfunnet er ikke rustet til å holde et så høyt konfliktnivå over 6-8 år. Og kommunestyret får ikke tatt tak i andre nødvendige oppgaver så lenge vindkraftsaka legger beslag på så mye tid og krefter.
At stortinget skaper usikkerhet omkring sin egen lovgivning (energiloven) er sterkt kritikkverdig. Statlige subsidieordninger og ubrukte konsesjoner har ingenting i Birkenes kommunestyre å gjøre. Det har heller ingen relevans for Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk. Å gjøre spørsmålet om «utsatt idriftsettelse» til et springende punkt i lokalpolitikken er derfor å rote det til. Jeg henstiller derfor til ordfører Gyro Heia om å motvirke at Birkenes kommune blir gjort til en kasteball mellom storting, regjering, utbygger og vindkraftmotstandere, i et svarteperspill om å slippe å ta ansvar.
Gjennom krumspringene på nasjonalt plan diskuterer vi nå prosess mer enn vi diskuterer sak. Det er helt unødvendig, det er sløsing med alles tid og krefter, det holder liv i en opprivende konflikt, og det er svært kostbart for utbygger.
I Birkenes er vi beredt til å ta det ansvaret som påligger oss. Det tror jeg gjelder hele kommunestyret. Kristelig Folkepartis kommunestyregruppe ber storting og regjering om å følge vanlige regler og behandle RWEs søknad etter energiloven. Det vil gi forutsigbarhet for næringsliv og lokalsamfunnet og er den prosedyre som ble forespeilet oss i 2017. Til nå har vi heller ikke hørt statsråden si at kommunestyret har det avgjørende ordet. Skulle statsråden likevel kaste kortene og overlate beslutningen til kommunen, vil KrF følge sitt primærstandpunkt og stemme NEI til Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk.
Torbjørn Bjorvatn
Gruppeleder Kristelig Folkeparti
Kommunestyret i Birkenes
________________________
Leserinnlegg
