Det gamle skolehuset på Heimdal er som de fleste av de gamle skolehusene rundt på bygdene frem til rundt 1960. Men på noen områder skiller det seg ut får Birkenesavisa erfare, da vi besøker Heimdalsbygda.
Vi blir tatt godt imot av Olav Heimdal, på gården like ved det gamle skolehuset. Mens kaffe og nydelig kake blir servert, begynner historiene å komme fra den tid han var guttunge og elev på skolen.
Skolehuset ble som alle andre plasser brukt til juletrefester og basarer, forteller den tidligere banksjefen. Basaren på påskeaftenen må også nevnes. Da kom det ikke bare bygdefolk, men også mange ungdommer over heia fra Mosfjell.
– Det var alltid noe vi så frem til, når skolebenkene ble satt inntil veggen og det ble ryddet plass til julegrana midt på golvet. Det var alltid stappende fullt minnes jeg, og for oss barn var kakao stort å få på disse festene.
– Men det var skolehus vi minnes det best som, alle vi som gikk på Heimdal. I gamle Vegusdal kommune var det den gang 10 ulike skolekretser. I 1955 var det rundt 800 innbyggere i Vegusdal, og det var 120 skoleelever. Seks lærere hadde ansvaret for undervisningen på disse skolene. På Engesland, Skreros og Vatne hadde de todelt skole – de andre hadde samla skole.
– Her til Heimdal sokna det elever fra Ånesland, Heimdal, Lunden, Trolldalen, Liane og Vindvann, minnes Olav. Det var vanlig med syv års skolegang den gangen, men sjøl gikk jeg åtte år, siden jeg var bestevenn med lærer Daniel Aamlid sin sønn, og fikk gå ett år ekstra.
– På det meste var vi 12 elever her på Heimdal. Vi gikk annenhver dag på skolen. Mandag, onsdag og fredag den ene uka. Den andre uka gikk vi tirsdag, torsdag og lørdag. Var en av oss syke eller måtte være borte en dag eller flere, kunne vi ta igjen undervisningen på Retterholt skole. Der underviste også lærer Aamlid, skulen lå om lag 14 kilometer unna. Tok vi igjen tapte skoledager der, fikk vi ikke fraværsdager, kan jeg minnes.
Bladfyken får et nostalgisk gjensyn med datidens skole når vi kommer inn i det godt bevarte skolehuset.
Her henger gamle timeplaner som vitner om at det var færre fag enn i dag, men flere timer med grunnleggende undervisning. Kristendom, regning, norsk, soge (historie), landkunne (geografi) og naturfag gikk oftere igjen på timeplanen før.
Her står pultene som for 60 år siden, gamle flotte plansjer henger på veggen. Og det meste er bevart, som den gangen barnestemmer fylte skolestua. Her er ulike ting som ble brukt til undervisningen, og som er godt tatt vare på av Olav Heimdal. Hans engasjement i og rundt sitt gamle skolehus er utvilsomt viktig for å vise historien slik den var. Fra fysikktimene vitner et morseapparat om dette. Og et tellurium (en innretning som viser jorden og månens gang rundt sola), er også godt tatt vare på.
Skolen, som ble lagt ned i 1958 da elevtallet ikke lenger var godt nok, fikk innlagt strøm høsten 1951.
– Jeg minnes godt da lyskuplene i taket kom, i stedet for parafinlampene. Men elektrisk oppvarming hadde vi aldri. Det ble alltid fyrt opp i vedovnen tidlig på morgenen, noe ofte den eldste gutten hadde ansvaret for. De to siste årene hadde jeg jobben med å fyre, og for den jobben fikk jeg 50 kroner året. Siste skoleåret økte lønna til 75 kroner i året, men da tok kommunen skatt, så utbetalingen ble 53 kroner, forteller den tidligere eleven og vedfyreren.
– Vaskingen var det jentene som tok seg av, og da var de ofte to og to om jobben. Siden vi ikke hadde innlagt vann, ble det hentet i bekken like ved skolehuset. Utedoen var i vedskjulet, en til jentene og en til guttene.
– Man kan fortelle mye om skolen vår og alle årene her, men en mann må vi si vi kan minnes med store ord. Lærer Daniel Aamlid underviste her i hele 45 år. Vi så alle opp til han, og han var utrolig flink til å lære fra seg. Han var en stor motivator for å sende oss videre i livet. Og det med god ballast, sier Olav.
– På den tiden var det ikke så mange som tok videre utdanning, men fra Heimdal skole var det mange som gjorde nettopp det. Vår gamle skolelærer fikk frem flere med høye utdannelser. Professor Normann Aanesland var en av disse. Men også tannlege, rektor, banksjef, lærere, ingeniører og industrigründere har gått i lære hos vår gamle lærer.
På vei ut av skolestua ligger det i gangen en besøksprotokoll, der man kan skrive seg inn etter å ha besøkt skolen. Boka er fylt av navn. Over 1 000 mennesker har besøkt skolehuset på Heimdal – og alle som en har sett mye fra skolehistorien der inne.
En person vokter fremdeles rommet der han underviste for så mange. Et flott bilde av lærer gjennom et helt arbeidsliv, Daniel Aamlid, har hedersplassen mellom to gamle vinduer, som solen skinner gjennom i dag, som for 60 år siden.
