Å fraskrive seg ansvaret – Silje Bjørnarå Drangsholt (Sp) reagerer på Torbjørn Bjorvatn (KrF) sine synspunkter i nytt leserinnlegg

 

Torbjørn Bjorvatn gjør et godt forsøk på å samle trådene i vindkraftsaken og på å legitimere flertallssynet. Energimyndigheten har gitt konsesjon, men han bommer fullstendig når han sier at i 2017 var siste gang kommunestyret har hatt myndighet til å påvirke spørsmålet om vindkraftverket skulle realiseres eller ei. Det var OED/NVE som var myndighet i 2017, men de var veldig tydelig på at de ville imøtekomme kommunens høringsuttalelse uavhengig av utfall.

Første og eneste gang kommunestyret har utøvd myndighet i vindkraftsaken var når kommunestyret behandlet søknad om dispensasjon, først 27. februar 2020, deretter på nytt 14. mai 2020 for deretter som underinstans å behandle diverse klager 3. september 2020.

For den delen av den norske befolkning som er imot vindkraftutbygging i naturområder, parter som klaget på kommunens vedtak og for innbyggeren i Birkenes, må det oppleves urovekkende når vi som tillitsvalgte ikke klarer å skille mellom myndighetsutøvelse og høringsuttalelse.

Myndighet til å si ja eller nei fikk vi av Stortinget etter plan- og bygningsloven av 2008. Men myndighet til å si ja ble strengt avgrenset av lovgiver. Om lovens formelle krav ikke er innfridd kan ikke kommunestyret si ja til dispensasjon. Ingen har rettskrav på å få dispensasjon.

Har Bjorvatn fulgt med i media bør han ha fått med seg at Lillesand bystyre valgte å avslå dispensasjon til adkomstveien til Lillesand vindkraftverk den 10. februar. Bystyret valgte også å ta opp igjen sitt tidligere vedtak om å gi dispensasjon til vindkraftverket til ny behandling etter innbyggerforslag og klage på vedtaket. Det samme har både Flekkefjord bystyre og andre kommuner nå gjort. Ny kunnskap, vindkraftverk som er endret etter opprinnelig konsesjon og en befolkning som har snudd i synet på vindkraft, er viktig årsaker til at en positiv høringsuttalelse etter energiloven er snudd til nei når kommunen utøver sin myndighet etter plan- og bygningsloven.

Slik jeg forstår det er plan og bygningsloven en sektorovergripende lov for samfunnsutvikling og vår spesiallov for arealdisponeringer, noe som betyr at forholdet til andre sektorer skal avklares i planprosessen. Energiloven er en sektorlov som kun går på energisektoren. Når energimyndigheten skal være tiltaksmyndighet for et energianlegg som krever arealdisponering, så var forutsetningen at de også ivaretok plan- og bygningslovens sektorovergripende funksjon. Om energimyndigheten gjør det her er et annet spørsmål. Men det frigjør likevel ikke oss fra å gjøre det.

Å si at kommunen ikke har myndighet til å påvirke selve utbyggingen gjennom dispensasjonen er å fraskrive seg ansvaret. Det er klart kommunen har mulighet til å velge om de ønsker å gi dispensasjon eller ikke. Loven sier faktisk at selv om alt ligger til rette for å gi dispensasjon, så kan kommunen likevel velge å ikke gi det. Men vi valgte altså å gi dispensasjon uten å ta en vurdering av om vilkårene for å gi dispensasjon var til stede. Vi valgte å gi dispensasjon på en søknad som var mangelfull. Og det selv om loven ikke åpner for å dispensere fra saksbehandlingsregler.

Når Kommunedirektøren anbefalte å gi dispensasjon så begrunnet hun dette med Ot.prop. nr 32, der det står «Vilkårene for å gi dispensasjon vil alltid være til stede når det foreligger en endelig konsesjon etter disse lovene».

Og som jeg har sagt tidligere så mener jeg denne setningen er tatt ut av sin sammenheng, for videre i denne Ot.prop nr 32 så står det i kap. 3.6.2 «En pliktig samordning av behandlingen som foreslått av Planlovutvalget vil ikke endre det forhold at det vil være to beslutningsprosesser og to myndigheter som begge tar stilling til arealbruken». Kommunen er i dette tilfelle den ene av de to myndighetene, og jeg kan ikke forstå hvordan vi kan mene at vi ikke har noe vi skulle ha sagt. Vi er alt annet enn umyndiggjort i denne dispensasjonssaken.

Det er skapt en myte om at energiloven trumfer plan- og bygningsloven. Denne myten er i strid med loven og det er svært kritikkverdig at Birkenes kommunestyre er ført bak lyset på en slik måte.

 

Silje Bjørnarå Drangsholt

Birkenes Senterparti

____________________

Leserinnlegg