En målløs og overrumplet Per Gunnar Knutson ble tirsdag i sist uke tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i sølv. Hovedpersonen selv ante ingenting om hva som ventet ham denne tirsdagskvelden i Valstrand Kulturarena. Birkenesavisa har avlagt Per Gunnar et besøk hjemme i Nordåsveien på Birkeland.
– Det har vært et veldig annerledes år, og vi har jo ikke fått gjort så mye på grunn av koronaen. Jeg tenkte derfor kanskje vi skulle grille pølser eller noe. Det kan av og til Arvid (Falander) finne på for oss. Da turen gikk til kulturarenaen tenkte jeg det sikkert var greiest å spise innendørs, sier Per Gunnar når han forklarer hvordan det hele skjedde.
Selv da familien, og ordfører Gyro Heia kom inn, skjønte han ikke at det var ham selv som var kveldens hovedperson. Han tenkte kanskje det var en liten markering da Hornmusikken er 85 år neste år.
– Det var først da ordføreren innledet talen med navnet mitt, jeg skjønte at noe var på gang. Da begynte det raskt å dugge på brillene mine. Det var ikke i mine villeste fantasier at jeg var kvalifisert for noe slik. Det er jo så overdrevent, men selvfølgelig veldig moro også, sier han beskjedent til Birkenesavisa, som har avlagt ham og kona Marit et besøk i Nordåsvegen.
MARIT OG PER GUNNAR: – Jeg må jo få si at uten Marits innsats og oppbacking så hadde jo ikke dette gått, sier Per Gunnar.
Per Gunnar vil nødig ta all ære selv, og skynder seg å skryte av konas innsats oppe i alt.
– Jeg må jo få si at uten Marits innsats og oppbacking så hadde jo ikke dette gått. Jeg har utført den synlige jobben, men for at det skulle være mulig har hun gjort all den usynlige innsatsen bak, sier han.
Holdt tett
Marit og resten av familien var naturlig nok orientert om utmerkelsen i forkant. Familie kom fra nær og fjern for å få med seg begivenheten. Da var det naturlig nok vanskelig å holde det hemmelig for hovedpersonen.
– Nei, det var ikke lett å holde tett om det. Vi følte vi gikk på tå hev hele tiden, for å ikke røpe noe, forteller Marit.
– Ja, jeg er jo som regel på alt som er av øvelser, men for riktig å sikre at jeg kom hadde de lagt opp et lite møte i forkant, skyter Per Gunnar inn.
– Når alt legger seg er det jo utrolig moro, men jeg tror han er litt i sjokk ennå, sier Marit.
– Ja, hjelpe seg for et høydepunkt. Det var utrolig stas, og nå ser vi begge frem til slottsbesøket, sier Per Gunnar.
Foruten medalje og diplom er nemlig Per Gunnar og Marit invitert til mottagelse på det Kongelige Slott, hvor de vil få anledning til å takke H.M. Kongen personlig for medaljen. Når dette er vet de ennå ikke.
Enorm innsats
– Kjære Per Gunnar Knutson. Det er en stor glede å være her sammen med deg i kveld. Birkenes kommune er viden kjent for sitt rike musikk- og kulturliv, og det er mye takket være deg. Du har vært en meget sentral person når det gjelder utviklingen av musikklivet i bygda vår i over 50 år, innledet ordføreren talen med.
Hun fortalte videre at det var Per Gunnar som i 1974 dro i gang Hornmusikken igjen, etter at den hadde vært noen år i dvale. – At det var du som gjorde det, var kanskje ingen tilfeldighet, med tanke på at det var din far som tok initiativet til å etablere Hornmusikken allerede i 1936. Ikke bare har du vært en engasjert musikant i alle disse årene, men du har bidratt med utallige dugnadstimer som instruktør på de fleste instrumentgrupper i Birkeland musikkorps. Som om ikke det var nok, har du også bidratt med innsats som ulønnet dirigent i til sammen 24 år for korpset, sa Gyro Heia da hun fortalte om begrunnelsen for tildelingen.
HØYTHENGENDE HEDERSBEVISNING. – Å dele denne ut til deg Per Gunnar Knutson, er absolutt blant mine triveligste og mest minneverdige oppgaver, sa ordfører Gyro Heia.
– Du fremstår og omtales som en lun mann med en god måte å være på, som med din flotte personlighet har inspirert utallige unge musikanter til å finne gleden i å spille instrument og ta del i dette flotte felleskapet. Foruten musikken er du engasjert i lokalhistorie, akkurat som din far Åsmund var. Din far skrev mange lokalhistoriske hefter på papir, som du nå skriver og tar bilde av på nytt for å dem digitalisert. Dette er enda et godt eksempel på ditt brennende engasjement og pågangsmot som du i dette tilfellet bruker ved å hjelpe Birkenes bygdemuseum med å sikre vår kulturarv. Et engasjement som beriker ditt lokalmiljø, innbyggerne i kommunen, og ikke minst bidrar til at nye generasjoner får tilgang til historien vår, lød det videre i ordførerens tale.
Dette var ordfører Gyro Heias første utdeling av fortjenstmedalje som ordfører.
– Det er en hedersbevisning som henger svært høyt, og det blir nok ikke noen vane for meg å dele den ut. Det er absolutt blant mine triveligste og mest minneverdige oppgaver, sier hun.
– Det er en Kongelig påskjønnelse som er deg vel fortjent, sa ordføreren til stor applaus.
Per Gunnar er ikke helt ukjent med heder og priser. Allerede i 1993 ble han utnevnt til æresmedlem i Birkenes Hornmusikk og i 2006 fikk han Birkenes kommunes kulturpris. Da var tiden inne for å toppe det med kongelig heder. Det mente i hvert fall Siv Landås, Per Johan Flaa og Arvid Falander i Birkenes Hornmusikk. Det var de som tok initiativ, og forfattet søknaden om at Per Gunnar Knutson skulle bli tildelt H.M Kongens fortjenstmedalje.
Lærer- og musikerfamilie
Per Gunnar er som de fleste er klar over oppflaska i musikerfamilie, med far Åsmund som overhodet i det meste musikalske i bygda. Alle Åsmunds ni barnebarn har vært aktive i korps.
– Det var slik det var i familien. La oss spele og synge, husker jeg godt farfar Peder Knutson alltid sa i familiesamlinger, forteller Per Gunnar.– Det var en selvfølge for oss barna å være med i musikken. For meg var det en barndomsdrøm da jeg i 1956 kunne begynne i korpset, forteller han.
I likhet med sine søsken trakterer han de fleste musikkinstrument.
– Vi fikk i grunnen beskjed av pappa, som hvert år fordelte instrumenter på oss søsken etter hva han trengte.
Per Gunnar flytta fra Birkeland i 1967, etter gymnaset. Da var han egentlig klar på at han ikke skulle bo på Birkeland. Ei heller ville han bli lærer. Slik gikk det jo ikke, noe mange både elever og musikervenner kan være takknemlig for. Foruten å være musikerfamilie, så har lærergjerningen stått høyt i familien Knutson. Men det fattet ikke Per Gunnar som nevnt den store interessen for med en gang.
– Min far var skolesjef, og det var han som anbefalte meg å i hvert fall gi læreryrket en sjanse. Det førte til at jeg prøvde med som vikarlærer i Valldal på Sunnmøre ett år. Det gav mersmak, og den kortere historien førte meg så til lærerstudiet, og musikklinja, i Bergen. Etter lærerstudiet ble det retur til Birkeland, og folkehøyskolen i 1974, forteller han.
HORNMUSIKKEN 1975. Per Gunnar Knutson tok initiativ til å blåse liv i Hornmusikken igjen midt på 1970-tallet. Bak fra venstre.: Leif Salve Håkedal Slågedal, Govert Mollestad, Jon Flateland Flaa, Severin Fuglestad, Torleiv Holte, Stig Einar Rislå, Ottar Stordal, Helge Knutson, Sigmund Knutson og Svein Lien. Foran fra venstre: Eirik Nesbu, Inger Marie Nesset, Aud Ingebrethsen, Siv Landås og Per Gunnar Knutson.
– Da hadde Hornmusikken lagt nede i noen år, og min far sa da at nå har du en oppgave. Den tok jeg, og vi var vel 12-15 stykker som startet opp Hornmusikken igjen. Da var det i godt samarbeid med Folkehøyskolen. Kommunen og Folkehøyskolen bevilget da penger til instrumenter.
VED PIANOET. Per Gunnar liker å sette seg ved pianoet og spille heime i Nordåsveien.
– Hvorfor holder du på fortsatt?
– Det er klart det tar mye tid, og koster litt. Men at man fortsatt holder på betyr at det gir mye mer enn det koster. Musikken har alltid gitt meg god energi. Det er en livsstil, og en hobby til glede og oppbyggelse. Den har gitt meg utrolig mange gode turer og opplevelser, og ikke minst gode venner, sier Per Gunnar, og lover at han ikke gir seg riktig ennå.
– Ja, jeg kan jo ikke gi meg nå, smiler han.
